OVERNATURLIG: «Blodleie» føyer seg inn i rekken av Johan Theorins stemningssterke, vagt overnaturlige spenningshistorier fra Öland, mener vår anmelder.
Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
OVERNATURLIG: «Blodleie» føyer seg inn i rekken av Johan Theorins stemningssterke, vagt overnaturlige spenningshistorier fra Öland, mener vår anmelder. Foto: Jørn H. Moen / DagbladetVis mer

Alver og pornografi

Öland blir flott skildret av den svenske forfatteren Johan Theorin. Også hans tredje thriller er rik på litterære kvaliteter.

||| ANMELDELSE: Johan Theorin har, med bare to (riktignok utmerkede) bøker, skrevet seg opp i eliteserien blant svenske krimforfattere, og med suksess følger også forventninger til neste roman.

«Blodleie» føyer seg pent inn i rekken av hans stemningssterke, vagt overnaturlige spenningshistorier fra Öland.

Som vanlig er gamle Gerlof Davidsson forbindelseslinjen til de tidligere bøkene, alle andre personer er nye, noe som gjør at disse romanene har mindre seriefølelse enn det vanlige opplegget hvor det til nød er to-tre nye skurker til stede. Det gjør også at bøkene i liten grad ligner på hverandre, Theorins fellesnevner er og blir Öland, men stemningene der ute skifter - både i forhold til årstidene, som spiller en stor rolle i handlingen, men også i forhold til miljø. Denne gangen er det et steinbrudd som danner bakteppet, og Gerlofs kunnskaper om gamle dager er viktige for de som søker etter en løsning på hendelser i nåtiden.

Steinbrudd Theorin skal skrive i alt fire fortellinger fra Öland, én for hver årstid, og «Blodleie» er vårboka (bare sommeren gjenstår). Handlingen foregår hovedsakelig rundt påsketider og mye rundt det forlatte steinbruddet i Stenvik. 83-åringen Gerlof har flyttet fra gamlehjemmet og tilbake til sin lille sommerhytte, fordi han frykter at han kommer til å oppleve sin siste vår. Men i hytta finner han sin avdøde kones gamle dagbøker, og de lurer han seg til å lese i (selv om han lovet henne å brenne dem).

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Svenska synden» Ved steinbruddet er det også blitt bygd to store, moderne villaer ved siden av de små steinhoggerhusene. I det ene nye huset bor Vendela Larsson, som vokste opp i et lite hus her, sammen med sin egoistiske og ubehagelige forfattermann, som akkurat nå er i innspurten på en ny salgssuksess, en kokebok, «Maximalt god mat», siden han heter Max til fornavn.

Alver og pornografi

Men som barn her ute hadde Vendela et nærere forhold til naturen enn vanlig, og hun var overbevist om at det fantes alver her.

Og kanskje finnes de fortsatt, tror Vendela.

I et av de små, gamle husene holder skilte Per Mörner til, av og til sammen med sine tvillinger, av og til alene. Men han har en gammel far på fastlandet, en kar som kaller seg Jerry Morner og har en lettere skitten fortid som filmprodusent av det som ble kalt «svenska synden». Per er ikke videre stolt av farens tidligere geskjeft, men nå er Jerry syk og trenger noen til å ta hånd om seg. Men også den ene tvillingen, jenta Nilla, feiler det noe alvorlig, hun går inn og ut av sykehuset.

«Blodleie» er rik på handling, og selv om ikke alt er like dramatisk, er alt relevant for fortellingens framdrift.

Det skjer drap i løpet av boka, og selv om de står sentralt i handlingen og får sin løsning på slutten, så konkurrerer de om leserens interesse med alle de andre trådene Theorin spinner - for eksempel alver (som Vendela tror på) og byttinger (som Gerlofs kone så). Men hva er sant og hva er ikke sant? En fascinerende bok, som holder på leserens oppmerksomhet til siste side.