Alver på alvor

Endelig: Alver, de nydeligste små skapninger i et malerisk Yorkshire-landskap i en eventyrlig, liten film. Et søtt og poetisk eventyr.

Nå er ikke alt løgn og forbannet dikt. «Eventyr, en sann historie» er basert på en virkelig hendelse i England i 1917. Den er blitt en av disse små overraskelsene du iblant får på kino - noe annet og mer enn ventet.

Lar seg forføre

Kusinene Elsie (Florence Hoath) og Frances (Elizabeth Earl) fotograferer en dag alver nederst i hagen. Fotokunsten er ikke gammel, bildet bedømmes som ekte, og nyheten om det sprer seg til London, avisene, til spiritister og ikke minst - til Sir Arthur Conan Doyle (Peter O'Toole). Det er altså krig.

Mange bærer på sorg over tapte ektemenn og fedre. Selv har skaperen av Sherlock Holmes nettopp mistet sin sønn. Det er i denne atmosfæren nyheten om alvene får slik kraft. Midt i det hele - utbryterkongen Harry Houdini (Harvey Keitel) - en skeptiker. Houdini var enda mer skeptisk i virkeligheten enn han er i filmen, hvor han lar seg forføre litt av de to jentene, han også.

Godt eventyr

Den sylklare logikk strekker som kjent ikke bestandig til. Det handler om behovet for og ønsket om å tro i vanskelige tider, i en film som balanserer den barnlige undring mot den sunne fornuft og tar alt sammen på alvor. Alvene er høyst troverdige, der de flakser rundt i et lekkert fotografert bølgelandskap. Slike alver vil vi ha.

Den som bare har sett Keitel hvese ukvemsord med blodskutte øyne, bør benytte sjansen til å se puseutgaven. En god familiefilm, dette, et eventyr for barn, selv om den nok kan forvirre de minste litt - med nogo attåt for de voksne. Og hold endelig utkikk etter Mel Gibson.

Forfilm: «Kineseren» av Tove Cecilie Sverdrup.