Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Coronaviruset:

Alvor er ikke et skremsel

De politiske myndighetene har ligget lavt i det som nå må kalles en nasjonal krisesituasjon. Det må det bli en slutt på.

NØLENDE: Her hjemme er det voksende uro rundt myndighetenes tiltak. De fremstår som bakpå, dårlig koordinert og nølende.
Statsminister Erna Solberg presenterer her regjeringens vurdering av økonomiske konsekvenser av koronaviruset
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
NØLENDE: Her hjemme er det voksende uro rundt myndighetenes tiltak. De fremstår som bakpå, dårlig koordinert og nølende. Statsminister Erna Solberg presenterer her regjeringens vurdering av økonomiske konsekvenser av koronaviruset Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer
Meninger

Det er alvor nå. De rasende anklagene om alarmisme og skremselspropaganda er i ferd med å forstumme. Alle som vil kan se at det meste av verden er i alarmtilstand som følge av coronaviruset. Og først onsdag ble den alvorlige epidemien formelt erklært som en pandemi (global epidemi) av Verdens helseorganisasjon (WHO). I Norge planlegger helsemyndighetene tiltak for en situasjon med landsomfattende smitte av coronaviruset. Folkehelseinstituttet legger til grunn et scenario der 2,2 millioner nordmenn kan bli smittet det kommende året.

ONSDAG 11. MARS: Her er siste nytt fra norske myndigheter om coronaviruset. Video: NTB Scanpix Vis mer

Dette gir enorme utfordringer for helsemyndighetene. Av de 2,2 mill. som kan bli smittet, vil en av tre bli syke. Det omfatter 733 000 personer. To av tre vil slippe fra smitten mer eller mindre uten symptomer. Likevel viser beregningene at 22 000, eller 3 prosent, av de smittede vil havne på sykehus. En slik situasjon beskriver helsemyndighetene med det forsiktige uttrykket «krevende». Derfor håper de at epidemien strekker seg ut i tid. Det er mer enn tvilsomt at helsevesenet kan ta hånd om alle som trenger behandling, og det er garantert sikkert at behandlingen av andre lidelser vil blir rammet eller utsatt.

Det er betydelig usikkerhet rundt tallene fra Folkehelseinstituttet og de skal ikke behandles med den grad av sikkerhet som ligger i en prognose. Det samme gjelder dødeligheten. De høye dødelighetstallene fra land som Kina (3,9 prosent) og Italia (6,2 prosent) er ingen fasit, bl.a. fordi de bare bygger på antall kjente smittetilfeller. Den reelle dødsraten er mest sannsynlig vesentlig lavere. Norske myndigheter har forsiktig antydet rundt 1 prosent. Samtidig vet vi at dødeligheten er meget høy for dem som blir alvorlig syke av viruset. Det er liten trøst i prosenttall.

Over hele verden iverksettes tiltak mot smitten som dramatisk endrer folks liv. Sosialt liv og arbeidsliv går for stadig saktere maskin. Bruken av isolering og karantene øker og hygienereglene blir strammere. Her hjemme er det voksende uro rundt myndighetenes tiltak. De har fremstått som bakpå, dårlig koordinert og nølende. Praksis har variert sterkt fordi kommunene er det sentrale nivået i beredskap og behandling. De politiske myndighetene har ligget lavt i det som nå må kalles en nasjonal krisesituasjon. Det må det bli en slutt på. Som kjent er krig for alvorlig til å overlates til generalene. Corona-epidemien er for alvorlig til at den kan overlates til legene.

Hele Norges coronakart