Du leser nå Dagbladet Pluss

Anmeldelse «Lang dags ferd mot natt», Trøndelag Teater:

Alvoret i rusen får tyngde og mening

Menneskene på scenen bedøver seg. Menneskene i salen kan se at smerten ikke lar seg bedøve vekk.

FAMILIEDRAMA: Vetle Bergan, Jon Lockert Rohde, Trond-Ove Skrødal og Hildegunn Eggen i «Lang dags ferd mot natt», Trøndelag Teater. Foto: Bengt Wanselius, Trøndelag Teater
FAMILIEDRAMA: Vetle Bergan, Jon Lockert Rohde, Trond-Ove Skrødal og Hildegunn Eggen i «Lang dags ferd mot natt», Trøndelag Teater. Foto: Bengt Wanselius, Trøndelag TeaterVis mer

TEATER: Det er i sannhet en lang og en langsom ferd. Gjennom tre og en halv time framføres «Lang dags ferd mot natt» på Trøndelag Teaters hovedscene.

Johannes Holmen Dahl lar sine skuespillere dvele ved ord og dvele i situasjoner, med poengterte pauser som understreker alvoret og som gir replikker vekt og mening. Alt er ladet med betydning.

Blottlagt

Scenen er nær naken, blottlagt. Fra taket faller løv, blekrosa fantasiløv. Scenograf Nia Damerell har gått vekk fra O'Neills omstendelige rombeskrivelser og i stedet skapt et rom utenfor realismens rammer. Som erstatning for de omfattende boksamlingene dramatikeren beskrev i detalj, får publikum musikk. Tonefølget er nykomponert av Alf Lund Godbolt, men det lyder som tradisjonell americana med enkelte irske aksenter.