Debatt: Integrering

Alvorlig symbol- og identitetspolitikk om 250 nyankomne

Lederen av Minotenk lefler med rasebegreper, og bruker tall bestilt fra Fremskrittspartiet for å peke på utfordringer som er skapt av manglende politisk vilje, ikke av flyktninger.

FORFØRES: Linda Noor, leder i landets eneste minoritetspolitiske tenketank, lar seg forføre av billig identitets- og symbolpolitikk basert på tall bestilt fra Frp. Det er alvorlig, skriver innsenderne. Foto: NTB Scanpix
FORFØRES: Linda Noor, leder i landets eneste minoritetspolitiske tenketank, lar seg forføre av billig identitets- og symbolpolitikk basert på tall bestilt fra Frp. Det er alvorlig, skriver innsenderne. Foto: NTB ScanpixVis mer
Meninger

Linda Noor, daglig leder i Minotenk mener at Oslo trenger en pause fra bosetting av flyktninger. Kronikken, som har satt sinnene i kok hos mange på sosiale medier, er basert på sterkt kritiserte tall bestilt av Fremskrittspartiet, konstruerte forestillinger, og logiske brister.

Noor starter innlegget i Dagsavisen med følgende setning: «For ikke å ytterligere hemme Oslo-beboere i en integreringsprosess og hindre «white flight» fra innvandringstette områder, bør Oslo få fritak fra å bosette nye flyktninger».

For oss som daglig jobber med inkluderingsarbeid er det urovekkende hvor opptatt Noor er av å bevare hvite innbyggere i visse bydeler. Vi som samfunn bør frykte «white flight», mener hun, blant annet fordi hvite er en integreringsressurs. Altså får vi inntrykk av at dette handler om hudfarge.

Hva med oss? Vi som er barn og barnebarn av innvandrere omfattes også av innvandrerstatistikken Noor bygger argumentene sine på. Er ikke vi en ressurs for integreringen? Fordi vi er brune?

Det er flere grunner til at hypotesen om «white flight» er problematisk i en integreringsdebatt. For det første legger den til grunn at bare hvite nordmenn kan integrere innvandrere. Dette er en klassisk feilslutning som usynliggjør det viktige integreringsarbeidet svært mange av oss med innvandrerbakgrunn gjør, både gjennom jobb og frivillig arbeid.

For det andre spiller «white flight»-hypotesen på en fortelling om at etnisk norske flytter ut på grunn av andelen innbyggere med innvandrerbakgrunn, og ikke på grunn av familiesituasjoner og klassereise. Det er for eksempel mer korrekt å snakke om «resource flight», altså at utflytterne er ressurssterke familier fra høyere sosiale lag. Blant dem finnes både hvite og rasifiserte nordmenn.

Noor uttrykker imidlertid ingen generell bekymring for at ressurssterke foreldre, brune som hvite, forsvinner fra bydelen. Det er ikke de sosioøkonomiske utfordringene i bydelen Noor er bekymret for, i alle fall ikke i denne kronikken. Det kan forklare hvorfor Facebook-Høyre, kulturkrigere og selv redaksjonssjefen i Resett trykker innlegget hennes til brystet, og vifter med det i digitale fora, som en seier for sitt syn. Endelig er inkluderings-, mangfolds- og innvandringslederen enig med dem!

Ved å gjentatte ganger uttrykke uro over netto utflytting av personer med majoritetsbakgrunn fra Søndre Nordstrand, fortsetter Noor å overse oss. Det vil si, vi er pakket inn i statistikken fra SSB, som inkluderer arbeidsinnvandrere og 3.-generasjons innvandrere, eller «etterkommere», som det kalles i faglitteraturen.

Denne bestillingen fra Fremskrittspartiet er kritisert, om og om igjen. Også av framtredende Høyre-politikere som sitter i regjering med Fremskrittspartiet. Dette sier Noor ingenting om når hun ukritisk presenterer tallene som premiss for sin kronikk. På denne måten er hun med på å legitimere en ny praksis hos Statistisk sentralbyrå, hvor man driver med rasistisk kategorisering ved å også telle barnebarn av innvandrere som innvandrere.

Noor går også inn i egenkonstruerte motsetninger. Hun uttrykker bekymring for barn i innvandrertette bydeler, for barnehager, skoler, helsestasjoner, familievernkontor og barnevern som ikke får de ressursene som trengs. Utrolig nok konkluderer hun med at disse tjenestene blir bedre om Oslo får en pause fra 250 flyktninger i 2019. Det er å starte i feil ende.

Istedenfor å oppfordre politikerne til å styrke disse tjenestene omgående, havner hun i et spor av identitets- og symbolpolitikk, som setter barns ve og vel opp imot bosetting av flyktninger. Som om flyktninger, primært voksne menn, skal innta skoler og barnehager, og true skolegangen til barn som sliter med språkvansker og læring.

Skal Norge lykkes med integreringen, må også hele Norge ta sitt ansvar, inkludert hovedstaden. Kanskje Noor må minnes om at Søndre Nordstrand og Alna ikke utgjør hele Oslo? Det finnes bydeler som skriker etter mer mangfold. Noe som tidligere har blitt foreslått, er at bydeler i Oslo Øst ikke skal ta imot nye flyktninger, til fordel for ressurssterke bydeler på Oslo Vest. Det er noe annet enn forslaget til Noor og Tybring-Gjedde om full stopp i bosetting av flyktninger i Oslo.

Raymond Johansen har vært klinkende klar mot identitets- og symbolpolitikken til Fremskrittspartiet, i motsetning til Noor. Å bosette 250 flyktninger utenfor Oslo løfter ikke vår førstelinjetjeneste, hjelpeapparatet, våre skoler eller barnehager. Eller for å vri på sitatet til Noor, trygger ikke våre nærområder i framtida. Det gjør politiske midler.

Mens Johansen, helt med rette, forventer mer fra regjeringen, kunne også byrådet, med nettopp Johansen ved roret, gjort mye mer. Det er som en lokalpolitiker fra bydel Søndre Nordstrand sier; «Jeg er skuffet over manglende handlekraft fra byrådet. Hvordan kan de bruke 118 millioner på å feire miljøbyen Oslo, også skryter de av at de kommer med 30 millioner til en Oslo sør-satsing?».

Skal lederen av landets eneste minoritetspolitiske tenketank forlange noe som helst, ville det vært naturlig at hun begynte med å kreve økonomiske midler for å styrke tilbudet til nærmiljøer og innbyggere med minoritetsbakgrunn. At hun lar seg forføre av billig identitets- og symbolpolitikk som baseres på tall bestilt fra Fremskrittspartiet, er alvorlig.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.