Alvorlige avsløringer

Når forfattere ikke er fornøyde med den litterære debatt, dikter de opp en ny. Dagbladet møtte litteraturens svar på Boyzvoice: Frobenius, Riley og Renberg. I et eksklusivt intervju røpes «Antirealistisk Front»s bakgrunn og formål. Du kan også diskutere Renbergs 12 tanker om litteratur.

Tore Renberg, Nikolaj Frobenius og John Erik Riley har tatt oss med til Nordbys konditori på Tøyen. Her, i et inspirerende miljø, møtes de ofte. Alle tre har vært medlem av NUF (Norsk urealistisk forening) siden barneårene.

- Vi følte at aksjonsnivået i NUF var utrolig lavt på 80-tallet. Folk tullet på med sitt, og det hele var ganske dekadent. Derfor dannet vi Antirealistisk Front (AF), forteller Tore.

NUF er en verdensomspennende organisasjon som kom til Norge, forbausende nok, gjennom Amalie Skram i 1892.

- I leksikon vil du se at Amalie Skram brente et manuskript på 1890-tallet, før hun debuterte med «Forrådt». En tittel som for øvrig er tvetydig. Forrådt av hva, av hvem? Jo, av virkeligheten, sier John Erik.

Tore synes det er forståelig at Skram har blitt sett på som naturalist og realist. Hennes paranormale og til dels fantastiske forfatterskap har blitt skjøvet til siden.

- Det sies at de ble brent, men manuskriptene finnes i våre arkiver, avslører Nikolaj.

- Neste år vil Gyldendal gi ut hele Skrams paranormale forfatterskap. Geir Mork er kjempetent, sier Tore.

Livet på andre planeter

Tre motto har vært viktige for foreningen helt siden Skrams tid:

1. Du er mer og større enn du tror.

2. Den nære verden er en klamp om foten.

3. Gjør din gråt om til en regnbue.

- Det kan se litt tåredryppende og søtt ut, men dette tror vi på, sier Tore.

Blant Skrams upubliserte tekster fant de også det store Skram-sitatet (som også er en kommentar til Brandes): «Noen er opptatt av å sette problemer under debatt. Jeg er mer opptatt av livet på andre planeter.» Guttene er enige om at sitatet oppsummerer alt de står for. I tillegg til Skram er Jostein Gaarder en av deres store helter. En undringens mann og en de synes har fått altfor liten oppmerksomhet for sitt forfatterskap.

- Han er en nær venn vi stadig har gode fester med, røper Tore.

Kaos i Frp

Guttene avslører at AF står bak en del begivenheter, blant annet åpningsseremonien under OL på Lillehammer.

- Hele det norske folk satt og grein, og vi var strålende fornøyde, sier John Erik. Tore sier at målet med aksjonene er å vise at verden er mye større, mer uberegnelig, mer åpen og langt mer interessant enn man tror.

En mindre aksjon AF står bak, er å flytte «Norge rundt» til søndag kveld. Noe som nesten medførte jordskjelvregistrering.

- Vi bruker også en del sabotasjeteknikk. Målet er å lage forvirring og mangesidighet, sier Nikolaj og fortsetter:

- Det er derfor vi står fram som forfattere, det er jo det mest antirealistiske man kan være. All litteratur må regnes som urealistisk handling.

Tore avslører at det AF har jobbet mest med nå, er splittelsen i Frp. Målet er å spre parlamentarisk kaos.

- En del ting er vi usikre på hvem som står bak, for eksempel Mette-Marit. Hun skulle vi gjerne ha funnet på, sier John Erik.

- Internasjonalt er også aksjonsnivået til tider høyt. Dette får vi på pukkelen for at vi røper, men det er faktisk vår organisasjon som står bak kaoset i USAs valgkamp. Lewinsky-saken står vi imidlertid ikke bak, den syntes vi var usmakelig, nikker de tre samstemt.

Har skapt Tjønneland

AF røper også at de har skapt en del individer. I denne forbindelse ble det viktig å gå ut i pressen nå.

- Noen ganger skaper vi forvirring, og det viser seg at folk tar det alvorlig, på en måte som kan være litt uheldig. Derfor vil vi stå fram med at det er vi som har skapt Eivind Tjønneland, sier John Erik.

- Bare hør på navnet, Eivind Tjønneland, det høres ut som en romanfigur, sier Tore. Nikolaj forteller at det var Jan Kjærstads idé å skape Tjønneland. Nå er guttene fortvilet.

- Det har tatt av i helt feil retning. Han som spiller Tjønneland-karakteren har rett og slett begynt å tro at han er Tjønneland, sier John Erik.

- Kjærstad har en heldagsjobb med å tenke ut og skrive hva Tjønneland skal gjøre. Men, nå ser det ut til at Tjønneland har blitt det han skal undergrave. Skikkelsen har gått inn i et blindspor. For Kjærstad er det et kjempeproblem, Tjønneland følger jo ikke lenger manus. Tore er oppgitt.

Dekknavn

Etter litt press gir Tore, Nikolaj og John Erik etter og avslører sine egne virkelige navn. Nikolaj Frobenius heter egentlig Ivar Neborf, John Erik Riley er døpt Øyvind Røst og Tore Renbergs virkelige navn er Ruben Trelbe. Jostein Gaarders egentlige navn tør de ikke røpe.

- Han er AFs viktigste inntektskilde. Han betaler all champagnen og alle reisene våre, sier Tore.

I NRK fikk AF utrettet en del da Tore ble programleder for «Leseforeningen». I ettertid har de også overtatt litteraturtidsskriftet Vinduet, der John Erik og Nikolaj er redaktører.

Guttene ler godt når de mimrer om Tores slagord på tv: «Eg bare elske litteratur.» De er enige om at det har vært for lite glede og klemming i litteraturen. AF er en glad og følsom front.

- Vi har prøvd så lenge på å få Kongens fortjenstmedalje i gull til Tor Åge Bringsværd, det er en av våre fanesaker, men han får den jo aldri, sier Tore.

Absurd politikk

AF mener at alt har blitt såpass absurd innen politikk og økonomi at de ikke trenger å gjøre så mye der lenger. Verre er det med litteraturen. For å skrive realisme i dag, må man nærmest skrive det som tidligere ble kalt surrealisme. Guttene framhever at de ikke er imot realistisk litteratur, men mener at vi må ha mangfoldet som gjenspeiler en kompleksitet.

- Balansen mellom realisme og utrolig realisme er i ferd med å tippe gal vei. Skoleverk og anmeldere er flinke til å forholde seg til den klassiske realismen, men de evner ikke å arbeide seriøst med antirealismen, den fantastiske tradisjonen og det spekulative livet.

Har sett lyset

- Alt dette med familien og greier var jo bare ment for gøy. Er det noe mer urealistisk enn Gud, tenkte vi. Og når vi fant på ordet kulturradikalisme, ja, da lo vi godt. Guttene humrer.

- Det er alltid en fare for at de individene og begivenhetene vi skaper blir tolket feil, slik at de blir realistiske. Det er et problem, sier Tore.

- Du må ikke tro at vi er umoralske og relativister. Det dekadente og relativistiske er det motsatte av hva vi vil være. Det vi søker er sannheten, fordi vi har sett lyset. Vi har et høyere siktemål om å leve et ekte og stort, mangfoldig liv.

Nikolaj siterer et av AFs motto: «Du er mer og større enn du tror.»

- Ja, vi kan ikke få sagt det bedre, sier Tore.

Diskuter Tore Renbergs 12 tanker om litteratur i /ordskiftet.

LITTERÆR DEBATT: Dagbladet møtte Antirealistisk Front på Nordby konditori på Tøyen.