Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Ny rapport

Alvorlige brudd

Arbeidere ved det nye Nasjonalmuseet har vært utsatt for «omfattende og alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven», ifølge ny rapport.

SLIK SKAL DET BLI: Det nye Nasjonalmuseet bygges på Vestbanen og skal stå ferdig våren 2021. Foto: MIR (illustrasjon), Statsbygg / Kleihues + Schuwerk
SLIK SKAL DET BLI: Det nye Nasjonalmuseet bygges på Vestbanen og skal stå ferdig våren 2021. Foto: MIR (illustrasjon), Statsbygg / Kleihues + Schuwerk Vis mer

På Vestbanen i Oslo reiser det nye Nasjonalmuseet seg - Norges dyreste kulturbygg, med en kostnadsramme på seks milliarder kroner.

I høst ble det kjent at arbeidere fra Litauen som jobbet ved praktbygget hadde en grunnlønn på bare 25,60 kroner timen, og en timelønn på 109,40 kroner timen. Det viste en rapport byggherren Statsbygg bestilte fra revisjonsfirmaet KPMG, ifølge tidsskriftet Manifest.

Etter funnene satte Statsbygg i gang en ny, omfattende gransking, gjennomført av Advokatfirmaet Wiersholm.

- Omfattende

Arbeidsforholdene til 69 utenlandske arbeidere ble gransket. Presentasjonen og deler av rapporten er nå offentlige:

Arbeidere ved byggeprosjektet Nytt Nasjonalmuseum har vært utsatt for «omfattende og alvorlige brudd på arbeidsmiljøloven», ifølge rapporten.

Til tross for dette mener granskerne at det ikke dreier seg om sosial dumping.

Forholdene er knyttet til selskapet Caverion Norges underleverandører, spesielt Caverion Litauen. Det tekniske entreprenørselskapet Caverion leverer rør, ventilasjon og elektro til det nye Nasjonalmuseet.

Ifølge granskerne er Caverion ansvarlig for «omfattende og systematiske brudd på krav til lønns- og arbeidsvilkår hos underleverandører», og skriver blant annet at:

  • Det har vært en rekke brudd på arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid, overtid og overtidsgodtgjørelse.
  • Det har vært brukt ulovlig innleie av arbeidskraft.
  • Verken Caverion eller Caverion Litauen har hatt en reell oversikt over mye arbeidstakerne arbeider.
  • Brudd på overtidsreglene for ansatte i underleverandørene Bravo Bemanning og Ikett har vært systematiske.

Uenig

Rapporten fra Wiersholm er omfattende. Ifølge granskerne har det medgått 1600 timer til arbeidet, og 16 advokater, to advokatassistenter og 10 studenter har bidratt til rapporten, som er på 161 sider med sju vedlegg.

Men administrerende direktør i Caverion Norge, Knut Gaaserud, mener likevel at flere av konklusjonene i rapporten er feil.

- Vi har svart Wiersholm med argumenter for vårt syn, sier Gaaserud, som også bestrider at timelønnen som ble omtalt i KPMG-rapporten er riktig.

Caverion Norge er en del av Caverion Group, som i 2018 hadde en omsetning på rundt 21 milliarder kroner og har totalt rundt 15 000 medarbeidere i ti europeiske land.

Gaaserud sier at Caverion straks rettet opp flere avvik da dette ble kjent gjennom stikkprøver i mars og april.

Videre mener han at mange av avvikene som advokatselskapet viser til, ikke er avvik.

- Komplekst

- Mange av punktene som går på arbeidstid og overtid er fordi de mener at rotasjonsordningen vi har brukt, ikke har vært godkjent. Men det mener vi at den har vært, sier Gaaserud.

- Rapporten kan framstå som en slakt av arbeidsforholdene til enkelte av arbeiderne?

- Det er jeg veldig uenig i. Dette er komplekst, og her kommer de med et veldig ensidig syn. Våre svar kommer ikke fram, sier Gaaserud, som sier at arbeiderne blant annet har bodd på hotell og hatt gode forhold.

Han viser til at det er et komplekst regelverk, noe også Statsbygg viser til i sin pressemelding.

Gaaserud peker på at det blant annet har vært uenighet om hvordan Caverion Litauens rolle skal defineres.

- Men det er klart at når 16 advokater gransker kassevis med dokumentasjon, har de funnet avvik. Vi er ikke feilfrie, og vi har tatt lærdom i form av forbedrede rutiner og prosesser, sier han.

Ikke «sosial dumping»

Gaaserud er derimot glad for at granskerne kom fram til at de utenlandske arbeidstakere fra Litauen ikke har blitt utnyttet på en slik måte at det kan karakteriseres som sosial dumping.

Granskerne mener at det er sannsynliggjort at de ansatte «gjennomgående har fått samlet utbetaling som tilsvarer allmenngjort lønn.»

- Vi bedriver ikke sosial dumping, og det er gledelig at rapporten bekrefter dette og at arbeiderne har fått den lønna de skulle ha, sier Gaaserud.

- Alvorlig

Statsbyggs kommunikasjonsdirektør Hege Njaa Aschim sier at funnene er alvorlige.

- Vi tar dette svært alvorlig, sier hun.

Hun sier at rapporten peker på 17 punkter som må forbedres, og at Statsbygg nå er i dialog med Caverion for å rette det som ennå ikke er rettet opp.

- Caverion er sterkt uenig i rapporten?

- Det er jeg klar over, og derfor er det viktig at vi får et tredjepartssyn her, sier Njaa Aschim.

Hun viser til at Statsbygg skal oversende deler av rapporten til Arbeidstilsynet og og kemneren for å be om en uavhengig juridisk vurdering.

- Hvilke konsekvenser får dette for samarbeidet?

- Nå er vi i ferd med å avslutte arbeidet, og forutsetter at de følger opp det som er påpekt, og at vi samarbeider for å bli ferdig i tide, sier Njaa Aschim.

Forsinket

Det er ikke første gang arbeidsforholdene under byggingen av det nye Nasjonalmuseet møter kritikk.

Dagbladet har tidligere skrevet om hvordan håndverkere fryktet for livet under arbeidet, på grunn av utformingen av den tekniske etasjen i bygget.

Prosessen med byggingen har også støtt på flere hindre underveis. I november ble det kjent at det nye Nasjonalmuseet er et halvt år forsinket, og at museet først vil åpnes for publikum våren 2021.

Som Dagbladet skrev, har forsinkelsene fått en saftig prislapp: 150 millioner kroner har Statsbygg fått for å dekke utgifter knyttet til forsinkelsene, som løses ut som såkalt «usikkerhetsavsetning». Kostnadsrammen på seks milliarder kroner er ikke overskredet.