UNDER ANGREP: Angrepene på Amal Aden er massive. Amal Adens motstandere har funnet nye måter å devaluere henne på, skriver Tonje Gjevjon og Hilde Lysbakken. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
UNDER ANGREP: Angrepene på Amal Aden er massive. Amal Adens motstandere har funnet nye måter å devaluere henne på, skriver Tonje Gjevjon og Hilde Lysbakken. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Amal Aden hates også for den hun er

Hvorfor snur debatten seg fra å handle om et felles samfunnsproblem til å handle om en enkelt kvinnes troverdighet?

Meninger

Vi har fulgt den pågående debatten som startet med at Amal Aden skrev en artikkel om misbruk av velferdsordninger. Akkurat nå handler debatten om Amal Adens troverdighet. Hvorfor snur debatten seg fra å handle om et felles samfunnsproblem til å handle om en enkelt kvinnes troverdighet?

Angrepene på Amal Aden er massive. Amal Adens motstandere har funnet nye måter å devaluere henne på. Det hevdes nå at hun er en løgner som kun har funnet på trusler og hets. At hun egentlig ikke har behov for beskyttelse og kun er ute etter oppmerksomhet. Hun har svekket troverdighet, påstås det. Politiet har i en pressemelding bekreftet at Amal Aden mottar trusler og trenger politibeskyttelse. Det er likevel ikke nok for enkelte.

Hva så med de muntlige angrepene Amal Aden får på gaten, skal det komme krav om at hun ikke kan snakke om det fordi hun ikke kan bevise det? Hva med jenter og kvinner som utsettes for nettopp muntlige trusler om de forsøker å stå frem som lesbiske eller støtter Amal Aden sin kritikk av trygdemisbrukere? Skal de begrense sin ytringsfrihet fordi de ikke vil eller kan bevise truslene de eventuelt blir utsatt for?

I så fall er ytringsfriheten til både Amal Aden og disse jentene truet – og det er alvorlig. Devaluering gjennom påstand om uredelighet er i disse dager en velbrukt teknikk for å flytte fokuset fra det som virkelig betyr noe. Det kreves nå i et mer og mer skittent debattklima på Facebook at Amal Aden skal offentliggjøre truslene hun har mottatt. Så nå handler ikke debatten lenger om trygdemisbruk, men om Adens troverdighet og motivasjon for å ta opp samfunnsproblemer.

Vi går tilbake til det som har forårsaket truslene hun har mottatt. Amal Aden har i flere år vært er en pionér som forsaker en trygg tilværelse for å forsøke å endre verden litt for oss alle, ikke minst for minoritetskvinner som elsker kvinner. Det gjør mange veldig sinte.

Vi siterer Amal Adens egne ord fra Aktuelt på NRK: «Min legning er en del av meg. Kjærligheten er det viktigste en kan oppleve». Hun er samtidig tydelig på at hun har valgt kjærligheten foran ære.

Amal Aden er også fri til å elske hvem hun vil. Dette støttes av lover og regler vedtatt av politikerne våre. Hun får også støtte fra både nordmenn og somaliere når hun kritiserer innvandrere for å ikke ville integrere seg og når hun kritiserer regjeringen for å ikke ville integrere de som kommer hit. Men hun er omstridt, hatet og truet på livet. Men det er ikke bare ytringene sine hun hates for. Hun hates også for hvem hun er og hvordan hun ser ut. Hun er kvinne, lesbisk og ser ut som stereotypene av det siste – med kort hår, langbukser og sminkeløs. For de som har nok år på baken høres dette kanskje kjent ut?

Det har ikke alltid vært likestilling, likeverd og toleranse mellom kjønn og de ulike seksuelle legningene i Norge. Noen har gått foran. Noen har vært omstridt, blitt hatet og truet på livet for at vi skal kunne føle oss frie til å elske og være oss selv. Kim Frieles mange beskrivelser av hvordan hun opplevde å gå foran på 1960- og 70-tallet er ikke ulike Amal Adens opplevelser i dag når hun utfordrer og provoserer. Men Kim Friele var ikke alene i kampen. Lesbisk bevegelse kombinerte kvinnekamp med kamp for lesbisk synliggjøring, Gerd Brantenberg frontet lesbiskhet og feminisme gjennom bøkene sine. Men kampen er ikke over. For lesbiske minoritetskvinner har den så vidt begynt. Som Kim Friele, Lesbisk Bevegelse og Gerd Brantenberg, står Amal Aden i front.

Som organisasjoner for lesbiske kvinner og LHBTQI-personer registrerer vi at det politiske Norge og øvrige organisasjoner som arbeider for LHBTQI-saker har mislyktes fundamentalt når det er så få åpne lesbiske minoritetskvinner i dagens Norge. Dette kan tyde på at arbeidet med å legge til rette for at det skal være trygt å være lesbisk minoritetskvinne ikke er prioritert i disse organisasjonene eller i politikken. Vi vil ha flere lesbiske med minoritetsbakgrunn ut i det åpne landskapet- og vi vil at flere kvinner med minoritetsbakgrunn tør å delta i den offentlige debatten om integrering og likestilling.

Ytrings- og utrykksfriheten skal gjelde alle, også kvinner med minoritetsbakgrunn. Skal det skje må vi starte med å si at det er helt stuerent å delta i debatter og være kritisk til misbruk av sosiale velferdsgoder, samt snakke om de truslene man eventuelt får. Amal Aden får politibeskyttelse fordi det er nødvendig, men ytrings - og uttrykksferdighetene til Amal Aden provoserer mange. Nettopp derfor er det viktig at vi bidrar til at de som blir provosert ikke innskrenker hennes ytringsfrihet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook