Ambassaden i Drammensveien

USAs ambassade er i ferd med å lage et uhelbredelig sår i Oslos bykropp, er det blitt hevdet. Nettopp derfor bør ambassaden forbli i Drammensveien.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

DEN AMERIKANSKE ambassaden i Drammensveien i Oslo har i løpet av de siste årene endret preg på grunn av en rekke sikkerhetstiltak. Rundt bygget er det plassert overvåkingskameraer, beskyttelsesgjerder og væpnede vakter. Mange har tatt til orde for at ambassaden snarest må finne en ny lokalisering utenfor sentrum fordi det nå er blitt et skjemmende element i Oslos bybilde. Ambassaden selv ønsker å flytte til Huseby.Etter å ha gått noen runder langs dette spesielle bygget, har jeg kommet til en motsatt konklusjon: Når byrådet i Oslo nå skal ta stilling til hvor USAs ambassade skal ligge, bør det velge å la den forbli i Drammensveien.Hvordan i all verden kan et slikt forslag forsvares? Ambassaden slik den fremstår i dag gir et sterkt, om enn mangetydig uttrykk for politiske realiteter. Det sorte, trekantformede bygget med sine mange vinduer har helt siden oppføringen i slutten av 1950-årene stått for oss nordmenn som et kjent symbolbygg med et tvetydig uttrykk: På den ene siden symboliserer det storhet og suverenitet, på den andre siden en ubeskjeden aggressivitet.Det er interessant og knapt til å nekte for at sikkerhetstiltakene ved den amerikanske ambassaden passer godt inn i byggets opprinnelige uttrykk. Den anerkjente arkitekten Eero Saarinen som tegnet bygget, ga det et mektig uttrykk. Hovedveggen har et slags gotisk og stramt preg og fremstår som en ugjenomtrengelig høyborg. Flere hundre vinduer skuer overlegent ut på det som måtte skje i Drammensveien. Borgpreget er nå forsterket av at ambassaden slik den fremstår nå, har flere lag av vern knyttet til seg. Det begynner med en rekke massive stolper, deretter kommer et tettere og høyere gjerde, og først innenfor der igjen selve ambassadens fasade.

DET MEKTIGE UTTRYKKET underbygges av væpnede vakter med arbeidsuniformer (uformelt joviale som bare amerikanere kan være det) og store sorte biler med sotede vinduer - altså biler som ikke er helt ulike det bygget de er satt til å vokte. På toppen av bygget skimtes parabolantenner og annet kommunikasjonsutstyr som minner om at dette er en borg som står i selvstendig forbindelse med sitt lands regjering. Alt i alt gir dette et umiskjennelig uttrykk for uavhengighet, og dermed er det meste gjort for å bygge opp under det symbolet som helt enkelt og stille står som den endelige manifestasjon av det bygget utstråler forøvrig: Det amerikanske flagget. Flagget, som må være et av de mest ladede symboler i verden, sier: Dette er Amerika. Selvstendig. Tilfreds. Truet.Et anstrengt forhold mellom verdens eneste supermakt og en rekke andre land gjør at USA må verne om sitt territorium i inn- og utland. Det er ikke mitt ærend i denne sammenhengen å ta stilling til USAs politikk. Ikke fordi vi ikke bør ha meninger om den, men disse meningene vil selvfølgelig variere. Uansett mening om USA og landets politikk, bør det være mulig å være enig i følgende: USAs norske ambassade bør få bli i Drammensveien fordi bygget i seg selv er et potent uttrykk for hva USA står for. Vi bør ikke gjemme dette uttrykket i Oslos utkant. En ambassade med væpnede livvakter sier noe om et samfunn vi ikke ønsker oss, enten vi nå legger skylda på USAs utenrikspolitikk eller terrorister som ikke skyr noen metoder for å skape frykt og død i Vesten.Bygget er i seg selv en sterk ytring. Er det noe vi burde ta vare på, så er det sterke symboler eller ytringer som sier noe om reelle kontroverser i vår tid. Skal vi så legge mer vekt på byggets symbolverdi enn reelle sikkerhetsmessige hensyn? Skal vi gamble med borgernes sikkerhet i en så alvorlig sak som dette? Selvfølgelig ikke, men som avisdebatten har vist er det ikke gitt at sikkerheten blir bedre av å legge ambassaden utenfor sentrum. Debatten om den reelle sikkerheten overlater jeg i det hele tatt til andre, men dersom det virkelig er slik at det å ha en amerikansk ambassade i Oslo sentrum er en så stor og reell sikkerhetsrisiko som forkjempere av bydelens ve og vel skal ha det til, vil jeg gjerne vite om det. Foreløpig er det bare ambassadens eget visuelle og retorisk effektive språk som har fortalt meg om en slik risiko.

HVA SLAGS MILJØ befinner den amerikanske ambassaden seg i? Ikke langt unna finner vi det velmenende fredssenteret på Vestbanen. Her har det norske selvbildet funnet et moderne og velregissert uttrykk i et klassistisk bygg. Like ovenfor ligger slottet i samme håpefulle gulfarge. Også her er det væpnede vakter, og også her vaier et uttrykksfullt flagg i vinden. Men slottet verken representerer eller byr på noen reell maktutfoldelse. Tvertimot, hele legitimiteten til kongehuset bygger jo på at det ikke har noen formell makt, det er jo det som gjør at vi kan leve med det. Makten er av i går, og det samme gjelder maktsymbolene. Med et nostalgisk maktspråk opprettholder kongehuset sin legitimitet i et fredfullt Norge.I den amerikanske ambassaden er ikke makten av i går. Makten er her og nå, ikke kamuflert, men tvertimot tydeliggjort, i sorte arbeidsuniformer og massive gjerdestolper. Kanskje vi nordmenn trenger en påminnelse om at håpet ikke alltid er lysegult.Vi ønsker en pen by, men vi trenger også en interessant by. Det får vi ved å anlegge et byrom som byr på en visuell og symbolsk meningsbrytning.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer