Ambisiøs romandebut

Godt språk og vekkende poenger i en roman som trekker i flere retninger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Nils-Øivind Haagensen utgir i disse dager sin første roman, «Det radioaktige». Han har tidligere skrevet to diktsamlinger, og felles for utgivelsene er en utforsking av begreper som hukommelse og bevegelse.

Zoomer inn livet

I debutsamlingen «Hender og hukommelse» fra 1998 het det: «Hukommelsen er et lysflimmer.» For Stickan Persson i årets bok er hukommelsen som radiofrekvenser, stemmer som av og til høres klart, andre ganger ikke. Det er alle stemmene i stillheten, det radioaktige i ham, som gjør at Stickan én dag setter fra seg skoene og spaserer ut av familielivet. For å vandre rundt til føttene sier stopp. Tjue år seinere bestemmer datteren Lisa seg for å filme alt rundt seg i håp om å finne en forbindelseslinje mellom seg selv og tilværelsen. Hun vil fange den ene betydningsfulle detaljen i den kontinuerlige bevegelsen livet er, og til slutt zoomer kameraet inn den viktigste - faren.

Kompleks

«Det radioaktige» er en ambisiøs roman og har et komplekst mønster av meninger. Den er reflekterende, og stiller spørsmål som: Hvordan skal man skape tilknytningspunkter til tilværelsen når alt er i flukt og forandring? Stilen er fabulerende, med innslag av det surrealistiske.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer