Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Ambisiøst og storslått om klima

Andrew P. Kroglund har skrevet årets kanskje mest mangfoldige bok om klimakrisen.

KLIMADEMO: Demonstrasjon i Athen under World Environment Day 5. juni i år. Foto: NTB SCANPIX / Louisa GOULIAMAKI / AFP
KLIMADEMO: Demonstrasjon i Athen under World Environment Day 5. juni i år. Foto: NTB SCANPIX / Louisa GOULIAMAKI / AFP Vis mer

Andrew P. Kroglund er foredragsholder, forfatter og litteraturkritiker. Han har tidligere jobbet i Regnskogsfondet og Verdens naturfond og har i en årrekke arbeidet med utvikling og politikk. Nå er han ute med en stor, tykk og bredt anlagt bok om klima.

Den har fått tittelen «Termostat» og er på nærmere fem hundre sider. Av alle de bøkene om klimakrisen jeg har lest det siste året, er den uten tvil den mest mangfoldige.

Bredt anlagt

Den begynner med å skildre en kraftig temperaturstigning på seks grader for cirka 56 millioner år siden og slutter med «Ti teser om vår klimafremtid». Forlaget omtaler den beskjedent som en slags historiebok, men den er mye mer enn det. For forfatteren diskuterer også dagens politiske spørsmål i lys av klima – som nordområdene, kriger, oljeutvinning, kosthold og teknologi, for å nevne noe. Kroglunds ambisjon med boka er intet mindre enn å beskrive «hvordan klima former oss, forandrer samfunnet og forvandler fremtiden». Til tross for at forfatteren tar noen store sprang underveis, så lykkes han langt på vei med sitt forsett.

«Det er som om alt nå sees gjennom klimabriller», hevder han. Det er i alle falle ingen tvil om at Kroglund forsøker å se alt med utgangspunkt i klimakrisen vi står midt oppe i. Han begynner med å gå tilbake til førhistorisk tid og forteller historien om hvordan tidligere klimakriser har formet klodens og naturens historie de siste 50-60 millioner årene. Men hvordan kommer han seg fra dinosaurene til vår tid? Med overraskende hopp og sprett fra fortiden og rett inn i nåtiden.

Hopp og sprett

Etter å ha redegjort for de ulike epokene i forhistorisk tid, forestillinger om ragnarok og epidemier i middelalderen, hadde jeg forventet at Kroglund skulle ta for seg den så kalte antropocene tidsalder som vi befinner oss i. Det vil si den perioden hvor menneskelig aktivitet og teknologi har formet klodens geologi. Men det gjør han ikke. I stedet hopper han brått og overraskende fra svartedauen til flått – og oppsøker en flåttforsker. Nærmere bestemt skjer hoppet fra historien og inn i nåtiden i overgangen mellom fjerde til femte kapittel. I de resterende ti kapitlene holder han seg stort sett i vår tids klimakrisa.

Selv om jeg savner en grundigere diskusjon av den antropocene tidsalderen, har jeg likevel sans for Kroglunds overraskende sprang. For ved å se seg tilbake greier han å forvandle fortidens klimakriser til endringer som skaper nye arter, deriblant mennesket, og med det en rekke nye muligheter. Denne fremskrittsoptimismen tar han med seg inn i omtalen av vår tids klimakrise. Selv om «Termostat» er langt mer omfattende og ambisiøs enn Peter Gullis klimabok «Håp», deler Kroglund noe av hans optimisme. Det er i alle fall ingen tvil om at forestillingene om ragnarok og apokalypse tilhører fortiden for Kroglund.

Muligheter

I stedet diskuterer han hvordan klimakrisen og det grønne skiftet er i ferd med å endre Nord-Norge og arktiske strøk, vårt kosthold og teknologi. Ja, selv i hans kapittel om klima og konflikter, konkluderer han med at det ikke finnes noen eksempler på at klimaendringer er direkte årsaken til krig. Den optimistiske og offensive tonen kommer fint til uttrykk i slående kapitteltitler som «Klima som ingeniørenes våte drøm» og «Klima som skaperkraft».

Kroglund har arbeidet med «Termostat» siden 2016 og helt frem til et godt stykke inn i coronakrisen. Gjennom hele boka omtaler han den pågående pandemien, men likevel diskuterer han ikke forholdet mellom coronaviruset og klimakrisen. Personlig synes jeg et av høydepunktene i boka, var kapitlet om tidligere klimaendringer og epidemier. Særlig ble jeg besnæret av hans overraskende, men godt dokumenterte påstand om at forestillingen om fimbulvinter kan føres tilbake til et faktisk vulkanutbrudd. Men selv om kapitlet har tittelen «Klima som sykdomsgenerator», tar han ikke opp den pågående forskningen om naturtap og coronapandemien. Det er synd for det ville ha gjort boka enda mer aktuell.

I boka lener Kroglund seg tungt på en omfattende mengde faglitteratur samt et utall avis- og tidsskriftsartikler. Under lesingen blir man imponert over det enorme researcharbeidet han har nedlagt og hvor raust han deler og henviser til sine kilder. Men innimellom blir han rett og slett for raus, for han henviser fortløpende til forfattere, forskere, boktitler, aviser og tidsskrifter både i løpende tekst og i notene. Sammen med en viss hang til fagterminologi og forkortelser, fører namedroppingen til at teksten blir unødvendig tung og lese. Med enkle grep kunne forlaget ha hjulpet forfatteren til å rydde opp i kildehenvisningene og strammet opp teksten her og der.

Likevel er det ingen tvil om at «Termostat» er en uhyre lærerik og svært interessant bok om vår tids grønne skifte.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!