NÆRINGSLIVSRETTET: Det holder ikke at antall nordmenn med høyere utdanning har gått i været de siste årene, så lenge et flertall av disse representerer en kompetanse som næringslivet ikke etterspør», skriver kronikkforfatterne. Foto: Jacques Hvistendahl
NÆRINGSLIVSRETTET: Det holder ikke at antall nordmenn med høyere utdanning har gått i været de siste årene, så lenge et flertall av disse representerer en kompetanse som næringslivet ikke etterspør», skriver kronikkforfatterne. Foto: Jacques HvistendahlVis mer

Ambisjoner for fremtiden, Stoltenberg?

Stoltenberg-regjeringen klarer ikke å innfri sine egne løfter om å prioritere forskning og utvikling i statsbudsjettet.

Oslo Innovation Week arrangeres nå for syvende gang, og vi gleder oss over at investorer fra inn- og utland, gründere, forskere og bedriftsledere samles i hovedstaden for å inspirere hverandre til nyskaping og vekst. Forskning og evne til å omskape ideer til forretning er vesentlige elementer for å skape verdier som vi kan leve av i fremtiden. I statsbudsjettet blir det kort konstatert at norsk eksportindustri er i en krevende situasjon, men det presenteres få idéer eller tiltak som kan forbedre konkurransekraften på sikt. Regjeringens forslag til budsjett avslører en manglende vilje og evne til å satse tilstrekkelig på høyere utdanning og forskning.

Oljefondet runder snart fire tusen milliarder kroner, noe som innebærer at vi for første gang har fire statsbudsjett på bok. Regjeringen sier de legger frem et stramt budsjett og kaller det ansvarlig. Budsjettforslaget kan neppe kalles stramt, og spørsmålet om ansvarlighet melder seg raskt når budsjettet mangler ambisiøse planer for investeringer for fremtiden. Et klart flertall på Stortinget la i 2001 til grunn at avkastningen av Statens pensjonsfond utland skal benyttes til utdanning, forskning, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser.

Dette følges ikke opp av regjeringen. Norge er det eneste landet i Norden som ikke har nådd EUs mål om at minst tre prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) skal gå til forskning og utvikling (FoU), og avstanden til de andre nordiske landene øker. Mens både USA og et Europa i krise verner om forskningsbudsjettene, har den rødgrønne regjeringen i flere år økt utgiftene over statsbudsjettet med flere titalls milliarder kroner, mens investeringene i FoU til tider har stått stille.

Regjeringens forslag til budsjett er nok en gang et svakt budsjett for forskning og høyere utdanning. Det er skuffende at regjeringen satser så lite på næringsrettet forskning når vi vet at mange gode næringslivsprosjekter blir avvist fordi det ikke bevilges nok penger. Næringslivets forskningsinnsats har økt betraktelig de siste førti årene, og vi vet at offentlig støtte stimulerer til innsats. På 70-tallet utgjorde næringslivet en tredjedel av det samlede FoU-arbeidet. I dag utgjør det nesten halvparten.

Det er imidlertid ikke bare våre samlede, finansielle FoU-satsinger som er av betydning og som kan bidra til å trekke internasjonale investeringer til landet. Vi trenger flere gode og relevante fagmiljøer som tiltrekker seg kandidater gjennom høy kvalitet. Det holder ikke at antall nordmenn med høyere utdanning har gått i været de siste årene, så lenge et flertall av disse representerer en kompetanse som næringslivet ikke etterspør. Mesteparten av den offentlig støttede forskningen ved universiteter og høyskoler går til fagområder uten særlig relevans for næringslivet.

FoU-investeringene i næringslivet er for det meste teknologiorientert, mens størstedelen av driftsutgiftene ved universiteter og høyskoler går til samfunnsfag og humaniora. Medisin og helse får den nest største delen, og den tredje største delen går til matematikk, naturvitenskap og teknologi.

Vi tror ikke lenger på regjeringen når det sies at vår konkurransekraft skal styrkes. Stoltenberg-regjeringen har styrt landet i over sju år, og den rødgrønne regjeringen har ikke levert på det området som kanskje er det aller viktigste for å sikre fremtidig velferd.

Vi vil at handlingsregelens intensjon om å bruke midler til næringsrettede skattelettelser, utdanning, forskning og infrastruktur skal etterleves. Målet om at samlet forskning skal nå tre prosent av bruttonasjonalprodukt skal stå ved lag, der den offentlige innsatsen bør utgjøre minimum en tredjedel.

Vi vil gjenopprette Forskningsfondet innenfor rammene av Statens pensjonsfond - utland, styrke Forskningsrådets programmer for kommersialisering av forskningsresultater, gjeninnføre en gaveforsterkningsordning og styrke den brukerstyrte og næringsrettede forskningen. Samtidig vil vi sikre kvalitet gjennom å satse mer målrettet på fremragende forskningsmiljøer, og satse på utvikling av fremragende studietilbud gjennom å utnytte vitenskapelige spisskompetansemiljøer etter modell av sentre for fremragende forskning.

Tilgang på kunnskapsmiljøer og kapital i hovedstadsregionen er avgjørende når store og små bedrifter velger hvilke geografiske områder de skal satse på. Oslo Innovation Week er et utmerket eksempel på en arena hvor personer og ideer knyttes sammen. For å utnytte hovedstadens muligheter og sikre landets konkurransekraft trenger vi en mer kraftfull og målrettet satsing på høyere utdanning, forskning og innovasjon. Da må vi vinne valget i 2013.

Følg oss på Twitter