Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Ambjørnsen vender hjem

Ingvar Ambjørnsen er tilbake i hjembyen Hamburg. «Innocentia Park» er en sommerroman om en stille park og en eiendomskonge som stikker av.

HAMBURG (Dagbladet): To av Norges mest leste forfattere bor i Tyskland. Dag Solstads siste bok «16.07.41» handler til dels om hans vandringer i Berlin. Nå skriver Ingvar Ambjørnsen om en mann som vandrer rundt i en park i Hamburg. Er det ikke noe å skrive om i Norge lenger?

Ventet med Solstad

-  Jeg var klar over at det var en del tråkking i boka til Dag Solstad, derfor lot jeg faktisk være å lese hans før min var ferdig. Nå var det også litt tilfeldig at jeg ble ferdig med akkurat denne boka nå, for jeg jobber alltid med flere prosjekter. Men det er nesten 15 år siden jeg skrev ei bok med handling fra Tyskland. Egentlig er det mer av et mysterium at jeg ikke har skrevet mer fra Tyskland etter å ha bodd her i 20 år, sier Ingvar Ambjørnsen.

-  Din nye bok «Innocentia Park» handler om eiendomskongen Thomas Mader i Hamburg, hans kone, hans sønn, hans ansatte og hans venner. Er det ei bok for et tysk eller norsk publikum?

-  Jeg håper virkelig det er ei bok for et norsk publikum, siden det er dem som holder meg i live. Jeg vet ikke så mye om mitt tyske publikum. De er nok mer interessert i handlinger som er lagt til Norge. Vi norske forfattere bør jo være jævlig glade for at norske lesere foretrekker norske forfattere. I Tyskland er det oversatt litteratur som dominerer, sier Ambjørnsen.

Europas hovedstad

-  Men er ikke velfødde Norge spennende nok?

-  Det er fortsatt få nye norske bøker der handlingen er lagt utenfor Norge. Men Berlin begynner jo å bli populært. Det er etter min mening Europas virkelige hovedstad. Der kan unge mennesker leve billig i en storby i stedet for å betale seg i hjel på Grünerløkka. Berlin tiltrekker seg mange unge norske kunstnere og kommer sikkert til å dukke opp stadig oftere framover, sier Ambjørnsen.

Thomas Mader er en mann som ser ut til å ha livet bak seg. Han er rik på penger, men har et tomt ekteskap med en kone som søker sex de fleste steder unntatt hos ham.

Sønnen er i kokaineksil på solkysten av Spania og livsverket - eiendomsselskapet - er i ferd med å bygges ned.

På vei bort

-  Er dette ei bok om å bli gammel?

-  Nei, det er ei bok om å stikke av. Det er ikke så klart hva Thomas Mader egentlig vil. Men han er absolutt på vei bort fra rollen han har hatt. Det å stikke av er et tema jeg kjenner og ofte har brukt. Hvorfor vil jeg helst ikke grave i, sier han.

-  Men er Thomas Mader en figur folk i Norge skjønner?

-  Ja, det tror jeg. Jeg har ikke blitt så tysk selv om jeg har bodd her i 20 år. Selve historien kunne ha utspilt seg på Frogner.

-  Thomas Mader er en person som er vant til å ha makt og til å bruke folk. Så blir han selv offer for det?

-  Jeg vil at det skal være litt mystisk, dette her. Jeg er opptatt av at jeg ikke skal kjenne hovedpersonene mine hundre prosent. Jeg får jo fortsatt spørsmål om Elling som jeg ikke kan besvare, rett og slett fordi jeg ikke vet. Men jeg har oppdaget en ting etter å ha snakket med dem som har lest «Innocentia Park». Leserne er delt i to. Det er de som stoler på Mader i boka. Og så er de som ikke gjør det.

-  I Norge har det vært mye debatt om rikinger det siste åra. Hvordan ser denne norske interessen ut fra Hamburg - Europas rikeste by?

-  Jeg må le litt av det. Jeg har jo ikke noe med andres penger eller hva de brukes til, men synes det er rart at når man har nesten ubegrensede midler, så strekker ikke fantasien seg lenger enn til å bygge ei hytte med tretti dasser i et vulgærpalass oppi bjørkeskauen. Folk her er ikke så opptatt av å prange med pengene på den måten.

-  Er denne boka fra tysk virkelighet et bevisst avbrekk fra Norge etter den brede interessen for Elling?

-  Alt jeg skriver etter Elling blir slik at jeg må passe på å ikke få han inn i maskineriet. Nå er det faktisk seks år siden jeg skrev siste bok om Elling, men fortsatt lever han - nå i film og teater. Jeg må vel bare innse at han er en fyr jeg må leve med resten av tida.

Stor i Tyskland

Elling har blitt stor også i Tyskland. Teaterstykket om ham spilles for tida på nitten scener her i landet.

-  Kan du fortsatt gå i fred uten å bli gjenkjent i Hamburg?

-  Ja, og sånn vil jeg ha det. Nå er ikke tyskere slik at de kommer bort og sier: «Hei, er ikke du han der ...» Men nei, virkelig, jeg har absolutt ikke lyst til å bli kjent igjen her i Tyskland i samme grad som jeg blir i Norge.

-  Kunne du selv tenke deg å gjøre som Thomas Mader. Demontere hele tilværelsen din og stikke av?

-  Nei, jeg er nok blitt ganske bofast på gamle dager. Jeg kan se meg rundt der jeg bor og tenke: «Nå burde du starte på nytt et annet sted ...» Men denne følelsen gjelder ikke forfatterskapet. Det er basen.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media