Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Ambjørnsens mann

Når Ingvar Ambjørnsens figurer forlater bøkene og dukker opp på film og teater, er det som regel Axel Hellstenius som dramatiserer. Nå er det Samson og Roberto som står for tur.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hellstenius (43) har dramatisert alle de tre filmene om Pelle og Proffen, han skrev både teater- og filmmanuset til «Elling» og står også bak dramatiseringen av «Mors Elling» som får kinopremiere til høsten. Og 30. august har «Samson og Roberto» premiere på Oslo Nye Teaters dukketeaterscene på Torshov i Oslo.

- Samson og Roberto er en hund og en katt som bor sammen i en sliten byleilighet. De gjør ingenting og har ingen penger, men én dag får Samson et brev om at han har arvet pensjonatet Fjordgløtt samt kroner 14,50. De pakker kofferten og drar av gårde for å finne pensjonatet, forteller Hellstenius.

Skjellsettende opplevelse

Hellstenius jobbet som tekstforfatter i reklamebransjen på 80-tallet, men fant ut at det var dramatiker han ville være.

Han debuterte med tv-serien «Fellesrommet» på NRK i 1985, og har siden blant annet skrevet manus til filmene «Secondløitnanten», «Over stork og stein», «Farlig farvann», «Salige er de som tørster» og «Absolutt blåmandag». Han har dessuten skrevet librettoen til operaen «Sera», komponert av broren Henrik Hellstenius. I tillegg kommer han med sin femte barnebok i høst.

Samarbeidet og vennskapet med Ingvar Ambjørnsen har nå vart i over 15 år.

- Det startet med «Døden på Oslo S». Jeg hadde kontor i Skippergata i Oslo, og en dag støtte jeg på ei sliten ung jente ved Postcafeen. Hun var en av dem som var kommet inn til byen fra distriktet for å knulle inn husleia. Det var en skjellsettende opplevelse som jeg hadde lyst til å gjøre noe med, men slike ting blir veldig lett sosialpornografiske. Så leste jeg «Døden på Oslo S» og der var hun! Lena! Jeg var veldig fascinert av historien hennes, så jeg ringte Ingvar i Hamburg og ble invitert nedover. I ei uke bodde jeg hos ham og vi pratet om det meste.

Takknemlig

Gjennom arbeidet med fem filmmanus og to teatermanus er Hellstenius blitt godt kjent med Ingvar Ambjørnsens verden.

- Jeg har lest alle bøkene hans, og han skriver veldig lekent med stor fortellerglede og alltid et snev av burleskhet. Og så er han vanvittig god til å skildre vennskap mellom gutter, det er mange kompiser i bøkene hans, noe som også gjør det takknemlig å dramatisere stoffet hans.

Enten han skriver egne ting eller dramatiserer andres stoff, har en dramatiker mange hensyn å ta som en skjønnlitterær forfatter ikke behøver å tenke på.

- Den største forskjellen er at dramatikk alltid må skrives i tredje person, og i nåtid, mens en roman gjerne kan skrives i første person og gjerne i fortid. Drama er handling, hele tida, det er å beskrive noen som gjør noe. Sånn er det jo også i virkeligheten: vi vet ikke hva andre mennesker tenker, så vi forholder oss til dem ut ifra handlingene deres.