TRAILER: «American Assassin» handler om den talentfulle idrettsutøveren Mitch Rapp som plutselig blir rekruttert til nasjonens mest hemmelige operasjonsprogram. Filmen har premiere 3. november. Video: Nordisk Film Distribusjon AS Vis mer

Anmeldelse Film «American Assasin»

«American Assasin» er macho og stolt av det

Se, der skyter bestefar.

FILM: Yrkesgruppen «actionbestefar» har fått et nytt medlem: 66 år gamle Michael Keaton. De siste årene har den fremste stillingen på feltet vært innehatt av Liam Neeson, som har kvestet skurkene i «Taken»-filmene med en slags faderlig skuffelse. Keaton har en annen nyanse. Som CIA-spesialagenten Stan Hurley har Keaton det gamle, uforutsigbare glimtet i øynene, snevet av noe forrykt, som gjør at man bare sitter og venter på øyeblikket da han vil gjøre noe drøyt. Det kommer.

American Assassin

4 1 6

Action

Regi:

Michael Cuesta

Skuespillere:

Dylan O'Brien, Michael Keaton, Taylor Kitsch

Premieredato:

3. november 2017

Aldersgrense:

15 år

Orginaltittel:

American Assassin

Se alle anmeldelser

Hevn for terror

Keaton kler godt en no-nonsense-actionfilm som «American Assassin». Nå er han riktignok ikke hovedpersonen. Den æren tilkommer unge Dylan O’Brien, kjent fra «The Maze Runner», spiller sprekingen Mitch, som oppdager mørket og hevnlysten i seg selv etter at kjæresten blir drept i en terroraksjon.

Snart er han fanget opp av CIA og plassert på teamet til Hurley, og satt på sporet av atomvåpenlystne iranere og frafalne agenter, og hvis du mistenker at replikken «Det er en ordre!» på et eller flere tidspunkt kommer til å bli bjeffet til den innbitte agentspiren som vil gjøre sakene på egenhånd, så tar du ikke så helt feil i det.

Macho og stolt

Filmene om urokråkene og regelbryterne er ofte de mest konvensjonelle og regelstyrte av alle, og «American Assassin» er ikke noe unntak slik sett. Men det er også snakk om en kompetent og spenningsfylt sjangerøvelse, insisterende macho og stolt av det, og med en relativt nøktern innstilling til såvel actionscener som kampene med de personlige demonene. Noen nikk i retning av den konservative fraskjonen av publikum anes (de iranerne er neimen ikke til å stole på, du). Dessverre tar regissør Michael Cuesta en sving innom en torturscene som blir unødig sadistisk. Tøffheten til alle involverte var godt etablert allerede.

Men et annet, fint trekk er at selv en overdådig actionfilm for dette kan være relativt fri for mirakler. Her er det ingen nedtellinger som stopper på 0.07. Iblant står våre folk overfor et sett med alternativer der ingen er spesielt gode. Det vil være å overdrive å si at det er «som i det virkelige liv», men det nærmer seg i alle fall litt.