MOT RØKLA: Donald Trump alene mot de andre, og særlig Angela Merkel, på G-7 møtet i Canada i vår. Foto: REUTERS NTB / Scanpix
MOT RØKLA: Donald Trump alene mot de andre, og særlig Angela Merkel, på G-7 møtet i Canada i vår. Foto: REUTERS NTB / ScanpixVis mer

I Donald Trumps tid

Amerika er ikke lenger først

De som drømte om Amerika har våknet til en kraftig bakrus. Donald Trump snur verden på hodet for europeerne.

Kommentar

Amerika først er ikke bare Donald Trumps slagord. Det har også vært en vesteuropeisk realitet siden 2. verdenskrig. USA er historisk både vårt ideologiske, sikkerhetspolitiske og økonomiske ankerfeste. Nå drar Donald Trump mer og mer opp dette ankeret, og Vest- og Sentral-Europa seiler i til dels ukjent farvann. De geopolitiske omgivelsene er gjenkjennelige, men likevel annerledes enn for bare to år siden.

I øst ligger Russland som en gjenkjennelig realitet, betydelig svekket siden Den kalde krigen, men likevel en stat som utfordrer de maktpolitiske realitetene etter Den kalde krigens slutt. I sørøst ligger Tyrkia som en delvis gjenreist stormakt, og porten til et mye farligere Midtøsten, truet både av sine egne ulykker og av dramatiske klimaendringer. Og i vest over havet ligger USA, der presidenten er en trussel mot både det felles vestlige verdigrunnlaget og etterkrigstidas solidaritet. Avstanden over havet ville uansett vokst seg større i vår tid. Men med Trump i Det hvite hus kan avstanden når som helst ta plutselige kvantesprang.

Det er disse realitetene som tvinger Europa til å tenke nytt. Alle skjønner det, og den nye tyske utenriksministeren, sosialdemokraten Heiko Maas, er en av dem som tør å tenke høyt. Som alle andre europeere har han registrert Trumps tilbaketrekking fra sentrale avtaler, som Paris-avtalen om klima, atomavtalen med Iran, angrep på handelsavtaler, og den amerikanske presidentens besynderlige beskyldninger, angrep på allierte, særlig Tyskland, og blanke løgner. Maas skjønner som de aller fleste andre - hvis de er ærlige mot seg selv - at Donald Trump ikke er til å stole på. At nye farlige innfall når som helst kan være bare en ubetenksom tweet unna.

Maas mener at Europa må bygge seg en plattform der kontinentet kan være både en alliert, men også en motvekt til Trumps USA. I en mye omtalt artikkel i avisa Handelsblatt i forrige uke skriver han om behovet for et «forent Europa» som må være i stand til å fylle rommet «når Amerika trekker seg tilbake». En av de konkrete tingene Maas anbefaler er å etablere en europeisk sikkerhets- og forsvars-union. Han ser behovet for økte forsvarsutgifter i Europa. Ikke som et resultat av Trumps utpressingspolitikk, som på det siste toppmøtet i Nato i sommer, men som en nødvendighet for å bygge en større uavhengighet fra USA militært. Han ser altså ikke på økte forsvarsutgifter som en måte å «kjøpe» sikkerhet fra USA på, slik det kan se ut til at Trump tenker, men som et middel til å bygge et «eget europeisk prosjekt i framtida».

Før det blir en realitet ser Maas for seg at Europa må bygge allianser med andre land som er opptatt av en regulert verdensorden med delt ansvar, og ikke demonstrativ alenegang. Europa må utvide samarbeidet med land som støtter klimaavtalen fra Paris, som støtter åpen handel, og støtter opp om FN. Han snakker om land som Canada, Japan og Sør-Korea, og behovet for å bygge en «multilateral allianse, et nettverk av partnere, som er forpliktet til å spille etter reglene».

Kritikken av den faktisk eksisterende trumpismen ligger tjukt utenpå, i formuleringene til Maas. Det betyr selvsagt ikke at dette er et forsøk på å bygge en front mot USA. Maas understreker at døra til USA er åpen når det skulle være. Men i ei tid med en både brutal og uberegnelig amerikansk president, så kreves det av Europa at kontinentet tar ansvar for egen sikkerhet, og bygger motmakt mot den trumpske verdensorden - hvis det da i det hele tatt er mulig å snakke om noen som helst orden i den forbindelse.