Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Amerika vinner igjen

Krigsaction med lite treffsikre skurker.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Amerikanske krigsfilmer kan virke realistiske. Hvis manus er patriotisk og promilitært nok, får de jo støtte fra forsvaret og rett til å filme på flåtens hangarskip. Men på ett punkt skiller de seg fra virkeligheten:

For mens USA som kjent nekter å gå inn i konflikter uten en overveldende militær overlegenhet, er det i filmene nesten alltid én amerikaner mot en horde tvilsomme utlendinger.

Så også i «Behind Enemy Lines». Navigatør Burnett (Owen Wilson) vil trekke seg fra det militære. Han settes på et siste oppdrag over Bosnia, og blir skutt ned etter å ha tatt bilder av massegraver. Så må han kjempe seg gjennom fiendtlig landskap, med en halv hær og en skarpskytter etter seg. Amerikanerne står maktesløse til å hjelpe, bundet av avtaler med NATO og en fransk general. Inntil selvsagt det siste oppgjøret, der fem tanks og hundre mann i klassisk stil bommer på vår helt på hundre meters hold i fem minutter, til han har sikret bevisene og kommet seg hjem.

Dette er en reindyrket actionfilm for gutta. Her er det mye våpen og ikke en dame i sikte.

Regissør John Moores erfaring er fra en reklame for SEGA videospill, og det passer: Her er det mye lekker filming av krigs- og skytescener. Lyspunkt ellers er Gene Hackman som admiralen, og noen riktig tøffe skurker.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!