STORFILM: Warren Beatty i fullt firsprang i hans egen film «Reds» (1981), om John Reeds dramatiske liv. Den russiske regissøren Sergei Eisenstein bygde filmen «Oktober» (1927) på Reeds bok om revolusjonen.
STORFILM: Warren Beatty i fullt firsprang i hans egen film «Reds» (1981), om John Reeds dramatiske liv. Den russiske regissøren Sergei Eisenstein bygde filmen «Oktober» (1927) på Reeds bok om revolusjonen.Vis mer

Amerikaneren som deltok under Lenins revolusjon i Russland

John Reeds «Ti dager som rystet verden» i ny utgave.

Kommentar

Det er ikke mange forfattere som kan skilte med en såkalt blurb, en anbefaling, av Vladimir Ilitch Lenin. En av de få, er den amerikanske journalisten John Reed (1887-1920). Hans bok om den russiske revolusjonen, «Ti dager som rystet verden» (1919), kommer nå i ny utgave på norsk. I høst er det 100 år siden de begivenhetene Reed skildrer, utspilte seg. Lenin leste boka og skrev blant annet: «Dette er en bok jeg skulle ønske ble trykt i millionopplag og oversatt til alle språk.»

John Reed er en av den radikale og kritiske journalistikkens pionerer. Han var en modig og dealistisk reporter, som ikke var redd for å stille seg i ildlinjen der verden sto i brann. Han ble født i Portland i en rikmannsfamilie, men sluttet seg tidlig til sosialistiske kretser i Greenwich Village i New York, der han fikk venner blant bohemer og kunstnere.

JOHN REED: Legendarisk øyenvitne til revolusjonen i 1917. Han ligger gravlagt i muren rundt Kreml.
JOHN REED: Legendarisk øyenvitne til revolusjonen i 1917. Han ligger gravlagt i muren rundt Kreml. Vis mer

Han klarte å slå seg opp som frilansjournalist og poet. Etter hvert ble han medarbeider i det radikale tidsskriftet The Masses. Blant annet dekket han en fabrikkarbeiderstreik i Paterson, der han ble arrestert for oppvigleri da han forsøkte å holde en tale. Om denne konflikten skrev han en av sine første, kjente reportasjer, «War in Paterson».

I 1913 dro han alene over grensa til Mexico, der han sluttet seg til opprørsstyrkene til Pancho Villa. Året etter kom boka «Insurgent Mexico», en levende skildring av livet blant de meksikanske geriljastyrkene og deres karismatiske leder. Boka gjorde Reed til et kjent navn. Året etter dekket han første verdenskrig på slagmarken i Europa og skrev boka «The War in Eastern Europe» (1916).

Hans største triumf var verket om den russiske revolusjonen, som i den nye utgaven er utmerket kommentert av Morten Jentoft. Reed var en av de få journalistene som kom tett på det russiske dramaet. Samtidig var hans stil et tidlig eksempel på «litterær journalistikk», det som på 1960-tallet ble kalt «new journalism». Han var en språklig begavelse og tok alle virkemidler i bruk. Boka rommer replikker, episoder, scener, analyser og detaljer som levendegjør stoffet mer enn noe historieverk.

Lenin likte boka, og sikkert Troskij også, for han er en viktig person. Ikke minst derfor var Stalin ti år seinere like fiendtlig innstilt til boka som amerikanske myndigheter. Kommunisten Reed ble forfulgt i hjemlandet og endte sitt liv i Moskva, der han døde av tyfus. Han er en av de ytterst få amerikanerne som er gravlagt ved muren rundt Kreml. De blir neppe flere med det første.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook