Amerikansk M2M

Marit Larsen (18) og Marion Ravn (17) vil være sterke, selvstendige singer-songwritere på det nye M2M-albumet. Et overamerikansk lydbilde og jentenes spinkle låter gjør at de ikke kommer helt i mål.

Med «The Big Room» går M2M et viktig skritt videre fra debuten «Shades Of Purple», gitt ut for drøyt to år siden. Borte er det sukkersøte, til dels prepubertale soundet, skreddersydd av et produsentteam som tenkte seg M2M som et nytt verdensomspennende fjortisfenomen. Denne gangen står Marit Larsen og Marion Raven, som hun kaller seg på amerikansk, oppført med helt eller delvis ansvar på samtlige låter. Soundet og ikke minst stemmene har også modnet kraftig. Marion synger med dybde, trøkk og karakter på den høyst umiddelbare «Everything». Platas førstesingel er en ypperlig ambassadør for nye M2M: smårocka, kledelig modent og oppriktig. Det er liten tvil om at Larsen og Ravn ønsker å bli tatt på alvor som låtskrivere. De gjennomfører den alvorstunge jentepopøvelsen «Payphone» med glans. Man blir grepet av inderligheten i vokalharmoniene, samtidig som den løse, akustiske innspillingen kler M2M særdeles godt.

En amerikansk anmelder har kalt M2M anno 2002 for Jewels dyktige lillesøstre. Og han har et poeng. Grunntonen her er langt mer seriøs enn den sexfikserte stylingen av smådamene skulle tilsi.

Men til å være en utpreget låtdrevet plate er ikke de to M-enes materiale godt nok til å bære et helt album.

De scorer mange gratispoenger på sjarm og at de er flinke til å være så unge. Like fullt bikker plata over i klisjeenes verden, med litt for mange sanger som likner på låter skrevet av andre artister. Produsent Jimmy Bralower har dessverre også fjernet mye av nerven i det fine, samkjørte uttrykket til Marit og Marion. Der han kunne ha fått fram det personlige, velger han å glatte til og dyrke svulstighetene. Bandet, med supertrommis Kenny Aronoff som anker, byr på et veldig standard, amerikansk studiomusikersound. Dermed er det kravene til det kommerse produktet M2M som vinner over selvstendighetstrangen til Marit og Marion. Og det er synd.