Amerikansk meloditime

Fra New Orleans: Banu Gibson New Orleans Hot Jazz. Fra Marienlyst, Oslo 3: Kringkastingsorkesteret under ledelse av Frode Thingnæs. Sammen på podiet i går var de, om ikke dynamitt så iallfall en dynamisk og uhyre tiltalende formidler av amerikansk underholdningsmusikk fra 20- og 30-tallet.

Jazz-elementer som synkopert rytmikk, kollektiv improvisasjon over melodi (klarinett, kornett/trompet og trombone) og framfor alt swingfornemmelse ble en viktig del av førkrigstidas amerikansk show-, musikal- og filmmusikk, og opp fra denne musikalske skattkista hentet Banu Gibson og hennes sekstett Gershwin-, Berlin- og andre perler under gårsdagens konsert.

Entusiastisk

I tur og orden ble «Swanee», «I'd rather lead a band», «But Not for Me», «Fascinating Rhythm» o.a. polert med entusiasme og stilsikkerhet, mens et velklingende og velswingende KORK gjorde løden ytterligere dyp og varm. Gibson er en fin, utadvendt og kommuniserende sanger, i gårsdagens repertoar med mer Broadway enn New Orleans i uttrykket, og bandet hennes virket like bunnsolid som ved tidligere Oslo-besøk, hvilket betyr prikkfritt, vitalt samspill og soloprestasjoner på høyt nivå.

God KORK

Kringkastingsorkesterets rolle ble nødvendigvis å legge en god del bakgrunner, men de amerikanske arrangementene integrerte også ofte orkesteret dypere inn i musikken enn til å være en «...with strings»-klangfargelegger.

Jeg kan ikke forstå annet enn at KORK løste oppgaven på imponerende vis, og at orkesteret, som stadig høster stor ros for sine klassiske prestasjoner, også er en formidler av «light music» på ypperlig nivå. Et veldig godt orkester, rett og slett, som skal ha sin del av æren for en veldig bra konsert.

UTADVENT: </B> Banu Gibson med mer Broadway enn Nem Oleans i uttrykket under gårsdagens vellykkede konsert ved Oslo Jazzfestival.