ANTI-WESTERN: Red Dead-serien må sees på som et oppgjør med John Waynes naive framstilling av den rettferdige mannen som forsvarer uskyldige kvinner og barn mot onde krefter. En anti-western, skriver innsenderen. Foto: Rockstar
ANTI-WESTERN: Red Dead-serien må sees på som et oppgjør med John Waynes naive framstilling av den rettferdige mannen som forsvarer uskyldige kvinner og barn mot onde krefter. En anti-western, skriver innsenderen. Foto: RockstarVis mer

Debatt: Gaming

Amerikansk satire selger som varmt hvetebrød

Rockstar driver ikke med glorifisering, tvert om.

Meninger

Dagbladets Ola Rydje hisset på seg det norske spillmiljøet med sin kommentar om det nye western-spillet Red Dead Redemption 2 og voldskultur.

Grunde Almeland.
Grunde Almeland. Vis mer

Grunnet den glisne norske mediedekningen av spillbransjen er det mange som følger med når spill først omtales. Når sakene da blir viet til det gamle narrativet om at «vold i spill avler vold» som også NRK nylig slang seg på, kommer reaksjonene.

For Rydje bommer når han skriver at spillselskapet Rockstar dyrker og glorifiserer voldsmenn fra westernkulturen anno 1899. Rockstar gjør nemlig det motsatte.

Hollywood har fortalt historien om den tause og harde «cowboyen» i over 100 år nå. Western-sjangeren har hatt sine epoker, men det er som regel en rettskaffen mann med pistol i hånd mot banditter, urbefolkning og mexicanere (gjerne samtidig). I generasjon etter generasjon, fra John Wayne til Clint Eastwood, der helten og «de gode» ofte vinner til slutt. Rockstars RD2 er ikke en slik western.

Red Dead-serien må heller sees på som et oppgjør med John Waynes naive framstilling av den rettferdige mannen som forsvarer uskyldige kvinner og barn mot onde krefter. En anti-western. I Rockstars USA er folk ignorante, overflatiske og egoistiske.

Rockstar driver ikke bare satire med western-sjangeren, men også selve tidsepoken den er basert på. Der den amerikanske urbefolkningen i populærkultur har blitt skildret som en horde villmenn, problematiseres de brutale overgrepene som ble begått mot dem tidlig i spillet. En av bandittvennene dine sier: «Stakkars jævler, vi lurte dem trill rundt. Flotte landområder, stjålet bort fra dem – hvert eneste gresstrå.»

På den annen side blir loven og staten – ved sheriffer og føderale agenter, framstilt som korrupte og ondskapsfulle – til tider mer brutale enn bandittene du spiller som. Det er ingen helter i Rockstars univers og det ender som regel tragisk for karakteren din til slutt.

Spillvolden som Rydje diskuterer ble også en debatt etter Rockstars forrige storspill GTA V ble lansert. Der kan du torturere en mistenkt terrorist (spillet lar det hele tiden være klart at han åpenbart ikke er skyldig) på ordre fra CIA. Kritikere påpekte også da at spillet glorifiserer og forherliger vold og torturfantasier. Men selve scenen er verken fornøyelig eller underholdende, hele tiden med en samfunnskritisk undertone.

Det er ikke torturporno, men satire og kritikk. Konteksten er, som ofte ellers i kulturen, viktig.

Rockstar-spillene minner faktisk en del om Quentin Tarantinos filmer, der volden overdrives på grensen til det parodiske. RD2s åpningsscene minner faktisk mye om hans forrige film, «Hateful Eight». Men filmer slipper som regel å bli beskyldt av USAs president for å forårsake skyteepisoder.

Siden spill er en interaktiv kunstform styrer du valgene som tas i spillet, uten at forskning kan påvise at det gjør oss spesielt mer voldelige. Utenfor oppdragene i RD2 kan du ta frie valg. Du kan rane og slåss, eller strigle hesten og fiske – slik som jeg. Men volden er også en del av historien i spillet. Du er en «skjødesløs revolvermann», som Rydje kaller det. Slik Samuel Jackson er i Hateful Eight og Pulp Fiction.

Men Samuel Jacksons vold er akseptert. Den skjer jo bare på film.