Amerikanske budsjettmyter

En av de største mytene i norske medier er USAs budsjettunderskudd.

USA-DEKNINGEN: En av de mest utbredte myter i norske medier er at USA har et rekordartet budsjettunderskudd, hovedsaklige forårsaket av høye forsvarsutgifter og skattelettelser. Intet tema blir oftere tatt opp i min mediekritikkspalte på nettstedet Minerva.as. Et ferskt eksempel er Halvor Elviks kommentar i Dagbladet 21. september, der han skriver at «skattelettelsene har redusert statens inntekter så kraftig at den går med store underskudd». Årets underskudd vil i følge de siste beregningene fra Kongressens uavhengige budsjettkontor (CBO) utgjøre 1,2 prosent av BNP. Bare i fem år siden 1975, nemlig årene under Clinton-boomen/boblen 1997-2001 har underskuddene vært lavere.

Selv da underskuddene under Bush nådde toppen med 3,5-3,6 prosent av BNP i 2003 og 2004, var dette i samme størrelsesorden som i ledende europeiske land som Tyskland, Frankrike, Italia og Storbritannia, og betydelig lavere enn i Japan. I ni av de tolv årene fra 1982 til 1993 var underskuddet høyere enn i 2004. Bushs skattelettelser har ikke ført til at statens inntekter er uvanlig lave. Dagens føderale inntekter på 18,8 prosent av BNP ligger i overkant av det historiske gjennomsnittet siden 1970-tallet. Det er Clintons andre periode som fremstår som unntaket.

En annen utbredt myte er at skattelettelsene har kommet bare de rike til gode. Alle har fått lettelser, og aldri før har de rike betalt en så høy andel og de fattige en så lav andel av de samlede skattene som i dag. Den rikeste femdelen betaler to tredeler av alle føderale skatter i USA.

«USA har ikke råd til å krige på underskudd», skriver Elvik. Hvorfor ikke? Verken statsgjelden eller underskuddet er særlig stort. Forsvarsutgiftene, som for tiden utgjør omkring 4 prosent av BNP, er i et lengre historisk perspektiv uvanlig lave. Etter 1941 er det bare i nedrustningsperioden fra 1994 og inntil Irak-krigen startet at de har vært lavere som andel av BNP. Det hindrer ikke NRK i å snakke om «det rekordartede militærbudsjettet».

Alan Greenspan har kritisert Bush for hans generelle løsslupne utgiftspolitikk, særlig i den første perioden. Dette er en svært utbredt kritikk på amerikansk høyreside, som er uforståelig for de fleste nordmenn, siden de som oftest får høre at Bush kutter i velferdsbudsjettene. Da NRKs Einar Lunde skulle presentere budsjettforslaget for inneværende år, innannonserte han innslaget med at «Bush vil ta fra de fattige for å finansiere krigen i Irak». Dagbladet, Dagsavisen og NTB fulgte opp med meldinger om store kutt i helseprogrammene. Bakgrunnen var en liten innstramming i den store Medicare-reformen fra året før. Bushs budsjettforslag innebar at de inflasjonsjusterte helseutgiftene økte omkring 6,5 prosent fra 2006 til 2007, og 1,5 prosent fra 2007 til 2008. I norsk presse er dette «store kutt».

Et siste eksempel: Dagbladet skrev på lederplass 2. februar 2006 at Bush hadde «enorme underskudd i statsbudsjettet og derfor ingen statlige midler til store, kostbare reformer.» Det var bare en måned etter at den største og mest kostbare utvidelsen av den amerikanske velferdsstaten siden Johnson var iverksatt.