Amerikanske overraskelser

Jazztrommeslager som singer/songwriter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Paul Motian Trio 2000+Two Blek femterunde med romantiske broadwayballader.

Julian Lage Vidunderbarn med sterk voksendebut.

CD: Brian Blade (38) er en av verdens beste jazztrommeslagere (Wayne Shorter Quartet, Brian Blade Fellowship m.m) og har dessuten folk som Joni Mitchell, Bob Dylan og Emmylou Harris på arbeidsgiverlista. At multitalentet fra Louisiana også framstår som en gitarspillende singer/songwriter i ekkoet av den mer lavmælte utgaven av Neil Young med og uten Crosby, Stills & Nash, er likevel en overraskelse.

Men på «Mama Rosa» synger og spiller han seg gjennom 10 egne, komplett jazz-og nesten trommefrie egne sanger pluss Milton Nascimentos «Brother». Han gjør det solo og i varierende besetninger der kompisen Daniel Lanois, sanger Kelly Jones og pedal steel-gitarist Greg Leisz er blant nøkkelpersonene. Tekstene speiler Blades «spirituality», gitarspillet er distinkt og Joni Mitchell-aktig og stemmen er lys og behagelig med god henvendelse. Selv om Blade tidvis låter som om han er på vei til Woodstock, 40 år for seint og i litt for trange sandaler, er «Mama Rosa» en ganske vellykket og annerledes utgivelse fra trommetrollmannen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer