ÅPNER FOR ALLMUEN: Til og med i USA, der den private eiendomsretten står enormt sterkt, åpnes det for folks ferdsel på private strandeiendommer. I Norge er vi fortsatt henvist til lovregulering med tankegods fra mellomkrigstiden, mener kronikkforfatteren. Foto: Sveinung Uddu Ystad
ÅPNER FOR ALLMUEN: Til og med i USA, der den private eiendomsretten står enormt sterkt, åpnes det for folks ferdsel på private strandeiendommer. I Norge er vi fortsatt henvist til lovregulering med tankegods fra mellomkrigstiden, mener kronikkforfatteren. Foto: Sveinung Uddu YstadVis mer

Amerikanske tilstander på stranden

STRANDSONEN: Viktigere enn solkrem og badehåndkle, er å ta med en god advokat. Slik lyder rådet for en vellykket dag på stranden.

|||DENNE UKEN snudde amerikansk Høyesterett opp ned på tradisjonell forståelse av privat eiendomsrett i vannkanten. Strandeiere i Florida får mot sin vilje en stripe offentlig strand mellom seg og havet. Rettsutviklingen i USA sammenfaller med trenden i Europa.

Florida har vært hardt hjemsøkt av naturkatastrofer. Orkaner og tropestormer har skylt strender til havs for alltid. Myndighetene fyller på med ny sand. Lokale myndigheter i Destin og Walton har laget en 11 kilometer lang og 25 meter bred strand ved den naturskadede kysten ved Mexico-gulfen. Etter loven blir staten eier av de restaurerte strendene. Resultatet er at boliger flere steder må fjerne skiltene med «No trespassing» — «adgang forbudt». I amerikansk rett betyr eiendomsretten å kunne nekte andre adgang. Det gjelder ikke for strandbeltet som staten har brukt avansert undervannsutstyr og millioner av dollar på å gjenskape.  

DET SPRINGENDE PUNKTET i den ferske amerikanske høyesterettsdommen var om gjenopprettet strand krenket eiendomsretten. Den amerikanske konstitusjonen verner strengt om det private. Dette er ekspropriasjon, mente strandeierne. Tvert imot, sa Floridas miljøverndepartement. De hevdet at den nye stranden ga eierne beskyttelse mot fremtidige stormkast. Den enstemmige dommen fra US Supreme Court er bemerkelsesverdig. Svært sjelden gjør USAs øverste domstol  noe som kan minne om en begrensning av den private eiendomsretten. Bølgesurferne har vært rettsprosessens fremste støttespillere. Kanskje saken i et større perspektiv også surfer på en internasjonal bølge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter moderne europeisk rett er det ikke uvanlig i begrenset omfang å måtte dele eiendomsretten med andre. Fiske i svenske innsjøer, skogsturer i Østerrike og bading i Danmark er bare noen av aktivitetene lovgivende organer har lagt til rette for. I England har ferdsel utenfor stier på privat eiendom gjennom århundrer vært forbudt. For ti år siden var det tverrpolitisk oppslutning om en ny lov som åpnet for friluftsliv på privateide arealer. Med innføringen av «access land», gikk England og Wales et skritt i samme retning som mange andre

FOR BARE TRE MÅNEDER siden understreket Den europeiske menneskerettsdomstolen hvilket spillerom statene har i sin lovgivning for å sikre en åpen kyst. To storkammerdommer godkjente at hytteeiere ved den franske atlanterhavskysten ble pålagt av myndighetene å rive bygningene for egen regning. Gjennom en årrekke var tillatelsen til å ha husene stående fornyet. Samtidig kom jevnlige påminnelser om at ordningen var midlertidig. En dag tok det slutt. Strasbourg-domstolen sa i mars i år at rivingspåbudet ikke krenket grunnleggende menneskerettigheter til vern om eiendom og bolig. Avgjørelsen virker mindre dramatisk når man kjenner i detaljene. Det interessante er at Menneskerettsdomstolen understreket at befolkningens adgang til kystområdene er et viktig lovgivninggspørsmål i alle de europeiske kyststatene.

DEN VANLIGSTE LØSNINGEN nedover på kontinentet er at privat eiendomsrett slutter ved vannkanten. Norge er ett av få unntak der private eier sjøbunn. Den som skal gå lovlig langs kysten blir våt på føttene, har det vært sagt. Allerede i 1969 fikk Danmark en lov om ferdsel på private strandbredder. Eierne som brått måtte dele sine strender med andre fikk ingen erstatning. I løpet av 40 år har ordningen festet seg i danskenes forståelse av hva eiendomsrett på stranden innebærer. Grensene for det grunneierne må akseptere forskyves stadig. For et par år siden fastslo Østre Landsret, den ene av Danmarks to lagmannsretter, at nøgenbading på private strender også er tillatt.

Kysten utenfor Storbritannia har store tidevannsforskjeller. Områdene som ligger tørt ved lavvann — «the foreshore» — har inntil nylig ikke vært tilgjengelig for fri ferdsel. Rett før jul vedtok parlamentet den nye loven Marine and Coastal Access Act, som følger opp den ti år eldre ordningen for innlandet. Loven etablerer et helt nytt regime for befolkningens adgang til sjøen. En sammenhengende ferdselsrute langs hele kysten er én av nyskapningene. Samtidig har det blitt mer liberalt å oppholde seg på klippene, sanddynene og strendene. Loven er gjennomført uten erstatning til berørte eiere.

DEN FØRSTE PRINSIPIELLE norske rettsavgjørelsen om ferdsel på privat strand kom i 1998. I Sandefjord måtte eieren akseptere at folk kunne ferdes på stranden 70 meter nedenfor huset. Han mente selv at eiendommens verdi var redusert. Historien fortsatte etter rettsavgjørelsen. Ni år etter Høyesterettsdommen ble eiendommen solgt, og satte ny norsk prisrekord i hyttemarkedet. Omstendighetene ville det slik at kjøperen var en dansk forretningsmann. Journalister konfronterte ham med hvordan han kunne finne på å betale så mye for en eiendom der alle kunne gå på stranden. «Det er jeg vant til fra Danmark», var den fornøyde kjøperens kommentar. Sånn er det med kulturforskjellene.

Uansett hvilket land og hvilken strand, er rådet for ferien å medbringe hensynsfullhet med høy faktor. Ingen universalformel løser så langt hvilke strender det er lov å ferdes på. Danmark har en enkel oppskrift. Alle kan ferdes inntil 50 meter fra beboelsesbygninger. England satser på det forutsigbare. Tilgjengelige områder er merket på statlige kart av god kvalitet. USA er på glid. I Norge er vi fortsatt henvist til lovregulering med tankegods fra mellomkrigstiden. Reglene om ferdsel i strandsonen finnes i friluftsloven. Skillet mellom «innmark» og «utmark» er veiledende for hvilke strender det i dagens Norge er lov å ferdes på. Usikkerheten er frustrerende både for grunneiere og oss andre.

MILJØVERNDEPARTEMENTET kom i fjor med forslag til reform av friluftsloven. Strandsonen er ikke nevnt. Balansegangen mellom vern om privat eiendom om befolkningens adgang til kystområdene har høy prioritet hos lovgiverne både i Europa og USA. I lys av den internasjonale utviklingen kan det være nyttig å se litt på løsningene som er valgt med hell andre steder i verden, fremfor å tviholde på gamle rettsregler.

I hvert fall hvis målet er at strandsonen ikke i større grad skal bli en konfliktsone.