Amerikas selvbilde

John Wayne er USAs mest populære skuespiller, 18 år etter sin død. Han spilte nasjonens mytiske helter på film, og ble til slutt selv en av dem.

NEW YORK (Dagbladet): I 1979 skulle president Jimmy Carter markere sin store, utenrikspolitiske triumf ved å undertegne SALT II-avtalen med Sovjet på toppmøtet med Leonid Bresjnev i Wien. Så døde skuespilleren John Wayne av kreft, 72 år gammel, og utløste landesorg i den amerikanske nasjonen.

Wayne-nekrologene fortrengte toppmøtet om atomvåpnene i alle medier. Den erkekonservative patrioten som bare spilte krig på film, ble hyldet som helt og idol av en nasjon som hadde mistet sitt kjæreste selvbilde. Fra Wien sendte president Carter ut en lang hyldest til «en stor amerikaner».

Formannen i Kongressen, Newt Gingrich, sier at filmen «Iwo Jimas strender», der John Wayne spiller sin klassiske rolle som sersjant Stryker, bidro til å forme ham i oppveksten. Stefaren har fortalt hvordan tenåringen Newt øvde seg på å gå på samme måte som John Wayne. I Wien i 1979 omfavnet og kysset den amerikanske presidenten den dødssyke zombien Bresjnev. Det ville aldri John Wayne ha gjort.

Vi var noen stykker da på Freuds kafé som halvt i spøk, halvt i alvor, sa at den omfavnelsen ville koste Carter dyrt i valgkampen mot Ronald Reagan. Han som kopierte Wayne både på og utenfor filmlerretet. Den ene ble USAs mest populære president siden Roosevelt og Kennedy, mens den andre er USAs mest populære skuespiller, 18 år etter sin død. Waynes filmer sendes kontinuerlig på kabelnettet. Støpejernsstatuetter av ham til å ha i heimen er stor butikk. Flyplassen i Newport Beach bærer hans navn med en svær statue foran inngangen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Wayne som aldri deltok i en virkelig krig, har fått flere statuer enn noen ekte krigshelt. Og Kongressen vedtok å lage en spesiell medalje til hans ære. Wayne-fansen utgir sitt eget magasin og arrangerer årlige western-festivaler til hans minne. Tilbederne har gitt ham tilnavnet «Amerikaneren», fordi han minner dem om en tapt tid da nasjonen var ung og ekspansiv, og «menn var menn». Anegalleriet fra årene da Amerika erobret de vestlige territorier og la under seg de indianske nasjonene der, består av navn som Daniel Boone, Kit Carson, Davy Crockett og Buffalo Bill. Disse mennene levde en gang, men har forlengst forlatt sin virkelige livshistorie og inntatt hver sin plass i den nasjonale myten. Der har John Wayne sluttet seg til dem, selv om han egentlig hatet hester.

Litteraturen om John Wayne er blitt en omfattende, egen sjanger og nå har professor Garry Wills kommet med sitt bidrag som har fått nokså sure kritikker. Kritikerne sier at boka «John Wayne's America. The Politics of Celebrity» verken inneholder nyheter eller en spesielt original analyse. Men kanskje skyldes også kritikken at Wills pirker på helgenbildet av den store «cowboyen». Han avdekker hvordan Wayne bygde opp og vernet myten om seg selv fra han la bort det feminine døpenavnet Marion Morrison til han nektet å skyte en motstander i ryggen på film fordi det tok seg dårlig ut. Wayne ble «John Wayne», superpatriot og litt «større enn livet selv». Men hele livet var han flau over at han valgte karrieren framfor tjeneste i Den andre verdenskrigen. Wills mener at han forsøkte å gjøre opp for det i Den kalde krigen.

Men heller ikke her tok han ledelsen. Han kom ikke ordentlig på banen før det var klart at de militante antikommunistene hadde vunnet dragkampen med de moderate. Da meldte han seg inn i det rasistiske og høyreradikale John Birch Society og kastet seg ut i propaganda-prosjekter og filmer som han mente ville bidra til å redde Amerika fra «Den røde fare». Han ville tjene landet gjennom kommersiell underholdning om tapre menn som møtte trusselen uten å blunke, og døde ærefullt hvis det ble krevd.

I 1968 laget han «Green Berets» om de amerikanske spesialstyrkene i Vietnam og utløste demonstrasjoner og boikott mot denne 60-åringen som i uniform fra kostymeavdelingen «kjempet» i spissen for nasjonens «fineste ungdom» mot Den røde fare. Men den tallrike Wayne-fansen sørget for at propagandaen gikk med solid overskudd. Virkelighet og illusjon er gått opp i en høyere enhet i dagens «John Wayne». Det er lov å lure på hvilken betydning det vil få når hans nasjon er verdens ledende.