Ametri Strykekvartett

Lansering av denne cd-en foregikk under Festspillene i Bergen. Men hvordan låter det når bruset fra lanseringsstøyen og god hvitvin har ebbet ut?

Kvartetten er i hvert fall atskillig bedre til å spille enn til å skuespille. Koblet løs fra selskapslokalets noe flytende oppmerksomhet og akustikk låter det faktisk veldig bra: tett og fint i tutti, godt balansert i enkeltstemmene og med et trøkk som signaliserer musikere som kan og vil.

Og hvordan låter musikken? Kompetent, men uniformerende kompleks, i alle fall ved første gjennomhøring. I all sin nitide utarbeidelse likner den forbløffende på andre antologier av nitid utarbeidet samtidsmusikk.

Etter hvert fornemmer vi mer, en grunnstemning av rå ekspresjonisme. Men det tar tid før tilløpene til distinkte konturer avtegner seg, av hver især. Igjen gjelder det i første rekke Jon Øyvind Næss og Eivind Buene. Sistnevnte med en fascinerende hang til fragmentestetikk, Næss med sin sedvanlige hurtigspoling gjennom en serie gode ideer. Kanskje han en gang skulle prøve å kjøre dem gjennom i halv hastighet, slik at musikken får tid nok til å vende utad all den intense formrefleksjonen som nå spiller seg ut internt? Men for den som lyster, er det mange tråder å nøste seg inn i labyrinten med.