Ametri Strykekvartett

Lansering av denne cd-en foregikk under Festspillene i Bergen. Men hvordan låter det når bruset fra lanseringsstøyen og god hvitvin har ebbet ut?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Kvartetten er i hvert fall atskillig bedre til å spille enn til å skuespille. Koblet løs fra selskapslokalets noe flytende oppmerksomhet og akustikk låter det faktisk veldig bra: tett og fint i tutti, godt balansert i enkeltstemmene og med et trøkk som signaliserer musikere som kan og vil.

Og hvordan låter musikken? Kompetent, men uniformerende kompleks, i alle fall ved første gjennomhøring. I all sin nitide utarbeidelse likner den forbløffende på andre antologier av nitid utarbeidet samtidsmusikk.

Etter hvert fornemmer vi mer, en grunnstemning av rå ekspresjonisme. Men det tar tid før tilløpene til distinkte konturer avtegner seg, av hver især. Igjen gjelder det i første rekke Jon Øyvind Næss og Eivind Buene. Sistnevnte med en fascinerende hang til fragmentestetikk, Næss med sin sedvanlige hurtigspoling gjennom en serie gode ideer. Kanskje han en gang skulle prøve å kjøre dem gjennom i halv hastighet, slik at musikken får tid nok til å vende utad all den intense formrefleksjonen som nå spiller seg ut internt? Men for den som lyster, er det mange tråder å nøste seg inn i labyrinten med.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer