Amnestys faktamisbruk

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

TV-AKSJONEN: Amnesty International Norge har siden i sommer kjørt kampanjen «Stopp volden mot kvinner». Helsides annonser forteller at Norge ikke er et trygt land for kvinner og at «ny forskning viser at hver fjerde kvinne i Norge har blitt utsatt for vold av sin partner». For å understreke poenget brukes bilder av forslåtte kvinner i bunad som blikkfang. Er det sant det som Amnesty hevder? spør en tvilende Jack Wang på debattplass i Dagbladet 14.10. Han blir 17.10 imøtegått av Petter Eide, generalsekretær i Amnesty, som sier Amnesty har full tillit til forskningsarbeidet påstandene bygger på. Men kan offentligheten ha tillit til Amnestys gjengivelse av forskningsresultatene?Amnesty hevder å basere seg på rapporten «Vold i parforhold» fra Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR-rapport 2005:13). Etter å ha gransket rapporten har jeg vanskelig for å se at Amnesty gjengir forskningsarbeidet korrekt. Resultatet er en kampanje som gir en feilaktig, ensidig og krenkende fremstilling av et alvorlig tema, nemlig vold i parforhold.

DA KAMPANJEN ble lansert hevdet Amnesty at «hver fjerde kvinne i Norge blir slått av sin partner» (se for eksempel helsides annonse i Dagens Næringsliv 23-24. juli). Betyr dette at hver fjerde mann slår sin partner? Påstanden virket usannsynlig. Jeg kontaktet en av forskerne bak rapporten, Thomas Haaland, for å høre hans mening. Han skrev tilbake: «Når man bruker presensformen får man jo inntrykk av at dette er noe som foregår i nåtid, mens det faktisk dreier seg om akkumulerte erfaringer gjennom livsløpet (etter fylte 15 år)». Haaland anser Amnestys fremstilling som en vesentlig endring av rapportens konklusjoner.Jeg tok også kontakt med prosjektlederen for Amnestys kampanje, Patricia Kaatee, for å høre om Amnesty mente at påstanden virkelig var en sannferdig gjengivelse av forskningsresultatene. «Jeg synes det blir litt meningsløst å spørre om annonsen er en sannferdig gjengivelse av resultatet i NIBR-rapporten. Det er ikke annonsens formål. Annonsen presenterer noen fakta, og disse fakta har belegg i NIBR-rapporten», svarte Kaatee. På spørsmål svarte hun at Amnesty ikke hadde kontaktet forskerne for å få kvalitetssikret påstandene i kampanjeteksten. Amnestys bruk av forskningsresultater er sjokkerende og rokker ved organisasjonens troverdighet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer