Amputert forskningsråd?

ET FORKNINGSRÅD er ment som en alternativ finansieringskanal for forskning. Hensikten er bl.a. å unngå forskningsmessig ensretting som følge av faglige skillelinjer, konfliktfylte miljøer e.l. Samtidig oppnår man nasjonal konkurranse om forskningsmidlene. Disse poengene gjentas ofte - ikke minst har etterlysningen av private midler i norsk forskning vært begrunnet med ønske om økt pluralitet på finansieringssiden. Det er derfor overraskende når Regjeringens forskningsmelding nå foreslår å redusere mangfoldet og konkurransen i norsk forskning. I meldingen heter det bl.a. at institusjonene skal «definere grunnleggende kriterier for søknadene». Dessuten skal institusjonene selektere og prioritere søknadene langt mer enn før. Dette innebærer at Forskningsrådets selvstendige faglige skjønn reduseres. Ved store ressurskrevende prosjekter og installasjoner kreves imidlertid samarbeid.

STIPENDENE skal også legges om. Tradisjonelt har 30 - 40 prosent av forskningsstipendiatene i Norge vært finansiert av forskningsrådene. Meldingen foreslår at denne ordningen nå opphører. Institusjonene skal selv peke ut hovedtyngden av stipendiatene. Det innebærer at vi ikke får noen nasjonal konkurranse om stipendene og den enkelte søkers skjebne avgjøres ved den lokale institusjon. Forskningsrådet mister dermed et viktig nasjonalt instrument for å utvikle disiplin og temaområder og mobiliteten reduseres. Samtidig må Departementets stipendfordeling til institusjonene forventes å bli mer mekanisk og svakere faglig fundert. Dette skjer til tross for at de aller fleste forskningsråd finansierer stipendiater av de grunner vi har nevnt - om enn i noe mindre omfang enn hva som har vært tilfelle i Norge. Rekrutteringen blir overalt sett på som en nøkkel til faglige satsinger.

Disse omleggingene i Forskningsrådet er overraskende og kommer på en tid med kvalitet i førersetet. Omleggingene svekker Forskningsrådets faglige innflytelse. Redusert avgjørelsesmyndighet øker faren for at rådet etter hvert blir overflødig. Det er ikke et redusert faglig skjønn vi trenger i norsk forskning - slik forskningsmeldingen legger opp til.