SKOGEN: Forsker Reidar Müller er besatt av skogen og tar i bruk ord som dop og abstinens for å beskrive sin dype fascinasjon for naturen. Foto: Geir Dokken
SKOGEN: Forsker Reidar Müller er besatt av skogen og tar i bruk ord som dop og abstinens for å beskrive sin dype fascinasjon for naturen. Foto: Geir DokkenVis mer

Anmeldelse: Reidar Müller - «Skogens historie»

Amsterdam er fundamentert på norske eikestokker

Bruker ord som dop og abstinens for å beskrive sin avhengighet av skogen og ulven.

«Skogens historie – og den besværlige trangen til å spore ulv»

Reidar Müller

5 1 6
Se alle anmeldelser

Reidar Müller synes å være besatt skogens velde og mørke mystikk. Nå har forskeren fra Frogner, med doktorgrad i geologi skrevet en medrivende og spenningfull bok med den lange og merkelige tittelen «Skogens historie – og den besværlige trangen til å spore ulv». Merkelig i den forstand at Müller tar i bruk ord som dop og abstinens for å beskrive sin dype fascinasjon for, og avhengighet av, skogen – og ulven.

Ut på tur

Forfatteren råner rundt i grensetraktene mot Sverige sammen med «vargmannen» fra Arvika, og utstøter langtrukne ul mot fullmånen. Inn i dette dramatiske, for ikke å si overdramatiserte, stoffet klarer forfattere å veve interessant viten om hvordan skogen kledde landet. Ikke dårlig, det, Müller!

Reidar Müller har visselig lært dramaturgi av Morten Strøknes og jakten på kjempehaien. Men, la gå. Müller står på egne bein i skogen, han.

Stor ståhei

Det blir likevel noen poengtrekk i stil på grunn av mye ståhei med Stefan, den svenske vargmannen. Forfatteren synes selv å være inne på tanken: «Du är blivit tagen, HAHA.»

Skjønt, fine formuleringer har jeg funnet:

«Grantrærne rager også i natt som spisse, taggete tenner mot en stjerneklar himmel. En ny innsjø skinner i månelyset foran oss.»

Historiefortelleren

Jeg har sans for bokas idéhistoriske aspekter, som opplysningen om at Amsterdam er fundamentert på norske eikestokker fordi det europeiske kontinentet tidlig ble oppdyrket og avskoget, mens fattiglandet Norge med vasskraft og oppgangssag kunne bli storeksportør av tømmer og plank.

Jeg leser også med interesse at eika er en sein innvandrer til Norge. Aller først – etter den siste store istida – kom bjørka, den hardføre. Så, for 6000–7000 år siden, fulgte ask, lind, alm og eik. Grana kom østfra mye seinere. Den nådde Sverige for bare 3500 år siden og trengte langsomt inn over grensen.

Kina og verden

Forfatteren legger mot slutten av boka inn noen tankevekkende refleksjoner om vår rovdrift på naturen: Årlig utryddes et like stort areal tropisk skog som Danmarks flateinnhold. Likevel, skriver Müller, er det håp for verdens skoger.

Blant mange aktuelle observasjoner i denne boka legger jeg spesielt merke til at utskjelte Kina har satt i gang gigantiske skogplantingsprosjekter som i sum overgår nedhoggingen i Amazonas. Helt uten milliardbidrag fra Norge har kineserne nå plantet skog tilsvarende Spanias flateinnhold.

Reidar Müller har, som han selv skriver, gitt seg hen til skogen. Han minner om at mennesket som art i 99 prosent av sin historie har levd som jeger og sanker. Og spør: Er det ikke bare naturlig at vi genetisk har en hang til skogen?