Amy MacDonald

Treffsikker, men gjentakende.

CD: Bytt ut irsk med skotsk aksent hos Dolores O’Riordan og sett henne foran The Waterboys – der er 19-årige Amy MacDonalds uttrykk. Glasgow-jenta har et fint, lettbeint folk/country-steg i tradrocken sin, og hennes personlighet og troverdighet trår tydelig fram allerede i første møte. Dette første møtet vil for de fleste være synonymt med Pete Doherty-hjertesukket «Poison Prince», en låt som oppsummerer så vel styrker som begrensninger i Amys uttrykk. Den er temposterk, energisk og treffsikker, og enkel i positiv forstand, som i lettfattelig, medrivende og nynnbar. Men malen herfra følges også i for stor grad, tittellåta går litt saktere og har et mer slentrende countrypreg, men ellers er det i praksis samme låt. Det gjentakende preget er kanskje mest å betrakte som en debutantbarnesykdom, men Amy skal ha for å ha funnet sitt uttrykk i første forsøk.