Amy Winehouse

Hvor

KONSERT: TROMØY (Dagbladet): Det var tilnærmede desperate tilstander før Amy Winehouse-konserten i Oslo i vinter. Amy hadde gitt ut et av (fjor)årets mest hypede album, «Back In Black». Sammen med produsent Mark Ronson hadde hun så å si oppfunnet en ny sjanger, en slags modernistisk retrosoul, Motown med postmodernistisk vri og hang til milleniumsalkoholisme. I tillegg var singelen «Rehab» årets mest utpulte låt.

Soulshow

Et halvt år senere er ikke Amy like nyheit lenger. Og det vet hun nok. Med sitt timannsband på Hovefestivalen i går virket det dermed som om hun konsentrerte seg mindre om å bedrive publikumsfrieri, og mer om å gjennomføre et vaskeekte soulshow. Eller, konsentrerte og konsentrerte seg, fru blom. I begynnelsen av konserten var Amy like giddalaus som en niendeklassing dagen etter skoleslutt. Hun klødde seg i håret, virrevrikket rundt på scenen og raspevokalen skurret, druknet og forsvant i regnværet. Og den som trodde vokalproblemene kanskje var Hove-scenens feil, måtte bite det i seg da backupsangeren fikk et eget vers på coversnutten av Lauryn Hills «Doo Wop (That Thing)». Han knuste Amy. Ja, faktisk stjal dansinga hans showet hele den første halvtimen.

En plan

Amy virket i begynnelsen som om hun var et helt, helt annet sted. På den annen side: kan man virkelig forvente mer av en artist når publikum bare gauler etter én eneste låt, «Rehab?». Etter hvert som Amys vokal ble sterkere, framsto også planen bak konserten tydeligere. Det var et godt gammeldags soulshow, underholdning med bananer, dans og tull. Amy ville overføre femtitallsklubbstemning til utendørsscenen. I utgangspunktet en genial plan. Og den funka også, på sistelåtene etter at Amy hadde kaklet en kort latter før hun veivet seg inn i «Rehab» og halve publikumsmengden hadde gått. Da var hun tilstede, da var det genialt.