Analfabetisk

Utdrag: 3 dikt

Jeg er ikke profet eller forfatter

jeg er pornograf

og det jeg skriver er like lite å angre på

som bladet jeg holder mellom hendene

Alt jeg skriver

kan kalles pornografisk

og lyset fra skrivingen

opphever trangen til å be

et hvitt lys flerrer nakne kropper

og øynene mine rykker framover

mens jeg mumler: mer lys, mer lys

Jeg ser søstre og brødre i bladet

og jeg synger opp imot lyset

og profeten blendes

mens forfatterhånden skriver fortere og

fortere

for å nærme seg pornografens

rå lesning

og endelig er de tre

en og samme person

Den store kvinnen reiser seg

og lar meg ligge igjen på golvet

hun river en bh ut av skapet

Fingrene hennes er slanke

men de kan aldri bli så slanke

som da hun var jente

Jeg er alltid mild mot barna jeg møter

og de peker på meg

fordi jeg aldri kan bli

en far for dem

de ser meg sove på golvet

under den store kvinnen

Blant barna fins det ei jente

Artikkelen fortsetter under annonsen

som kan vokse opp

treffe en mann og føde meg

legge meg på golvet

og leke med armene mine

Hun vet ikke

at hun er profetens mor

og at hun løfter gurgling til ord

og gir meg mandater som lesetimer og bønn

brødre- og søsterskap

Skriften, rommet og utsikten

Lyset i en skog er noe annet enn lyset i en park.

Først hadde jeg vindu mot skogen,

så fikk jeg vindu mot parken.

«Vi måsta gripa nya postulat med händarna»,

skrev dikteren

som bodde ved parken hele livet.

Jeg er i ferd med å stave en innsikt på

papiret

og fingrene sveller under lampen.

En alvorsbror kommer bak ryggen min

og appellerer til grove tilståelser,

en gledesbror til lesetimer og bønn.

Enkelte linjer har jeg strøket

med et «amen» om kvelden

for de kan ikke skjule

at foraktens grammatikk er mangfoldig

­ den som ikke kan være sosialt rettferdig

kan ikke unngå å motta en applaus som

fornærmer.

I glasset har noen skrevet et likegyldig

alfabet;

et postulat om det skrevnes form

dirrer i rutene,

men det ideelle forblir

i rektangelen eller rammen. Amen.