Anastacia

Rett fra levra. Gud bedre.

CD: Med Anastacia har det alltid vært enten/eller. Enten så digger man førtiåringens sterke, rett-fra-underlivet-gjennom-strupehodet-vokal og rå, feminine Tina Turner-kraft, eller så hater du damas vulgærgauking, sjarmløshet og selvdøpte sprock-sjanger (soulrock, selvfølgelig).

Men uansett hvilken leir du tilhører, kommer du ikke til å bli overrasket av fjerdealbumet «Heavy Rotation». Som vanlig er vokalen i fokus, og rævkjører alt som kan minne om komp og melodioppbygging.

Det har ikke noe å si at «Same Song» heller mot vaudeville, at «Never Love Again» er dramatisk som en James Bond-låt, eller at tittelsporet «Heavy Rotation» vrir lydbildet inn på et r&b-inspirert synthklubbspor.

Det eneste man sitter igjen med etter plata er en følelse av å ha plasket i Anastacias strupeslim i 41 minutter.

Æsjameg.

Anastacia