PÅ VEI HJEM: Dette ambulanseflyet har nettopp landet etter å ha utført oppdrag. Til høsten kan tjenesten ligge brakk og Nord-Norge mangle ambulansefly. Foto: Ingun Mæhlum
PÅ VEI HJEM: Dette ambulanseflyet har nettopp landet etter å ha utført oppdrag. Til høsten kan tjenesten ligge brakk og Nord-Norge mangle ambulansefly. Foto: Ingun MæhlumVis mer

Luftambulansekrisa:

Anbudsfast i Høie-land

Det er på tide at pasientrettighetsloven settes foran anbudstvangens lover i helsepolitikken.

Meninger

Tirsdag besøkte jeg Akuttmedisinsk klinikk ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Beskjeden herfra var klar: Krisa er ikke over. Det er flaks at ikke liv har gått tapt – så langt.

Befolkningen er nå anbudsfast, men i motsetning til da et vulkanutbrudd satte store deler av luftfarten askefast og ut av spill i 2010, så skyldes dagens krise i luftambulansen hverken vulkanutbrudd eller andre naturkrefter. Problemet er politisk skapt av anbudssystemet, og kunne vært unngått.

For to og et halvt år siden foreslo det regjeringsnedsatte Akuttutvalget at «offentlig drift av den operative delen av luftambulansetjenesten bør utredes.» Deres anbefaling var å «sikre at planlegging og utvikling av luftambulansetjenesten inngår som en integrert del av helseforetakenes øvrige ambulansetjeneste og akuttmedisinske beredskap.»

Disse rådene ble på det tidspunktet lagt i en skuff i Helse- og omsorgsdepartementet av Bent Høie. Anbudsprosessen i luftambulansetjenestene fortsatte som planlagt. Det var business as usual.

Utvalget advarte mot at «operatørbytte ved inngåelse av nye kontrakter bryter en god samhandling som er opparbeidet mellom operatør og helseforetak gjennom flere år.» De siste ukene er det akkurat dette vi har sett. Problemene i luftambulansetjenestene er en varslet krise. En tvilsom anbudsprosess har skylda.

Etter at samme leverandør har stått for ambulansefly-tjenestene i Norge siste 25 år, vant denne gang et anbud fra britiskeide Babcock, med færre piloter i turnus, færre reservefly og uten at pilotene som er i tjeneste i dag får beholde sine nåværende jobber gjennom en såkalt virksomhetsoverdragelse.

Neste uke skal Stortinget stemme over Rødts forslag om å nullstille anbudsprosessen før luftambulansetjenesten bryter sammen og utrede offentlig drift, slik at tjenesten blir en del av den øvrige ambulansetjenesten og den akuttmedisinske beredskapen.

Også Høyres helsepolitiske talsperson signaliserer nå støtte til å utrede offentlig luftambulanse. Dette kan vanskelig tolkes som noe annet enn en innrømmelse av at anbudsregimet ikke fungerer.

Men dette vil ikke aleine løse problemene som nå rammer pasienter i hele landet, og spesielt i nord. Utredning vil ta tid, og sannsynligvis ikke få noen effekt før om sju år, i 2025, når kontrakten løper ut.

Innen den tid kommer tjenesten til å passere flere kritiske punkter. Først med en sommerferieavvikling som nærmer seg med stormskritt. Deretter hvis Babcock overtar hele tjenesten fra 1. juli 2019.

Og allerede er vi i en situasjon med mange av pilotene på oppsigelse eller i en svært usikker situasjon. Det må tas grep, og det haster.

Bent Høie har advart mot store juridiske og økonomiske konsekvenser hvis helseforetakene sier opp kontrakten med Babcock.

La oss ta det økonomiske først: Det er ikke framlagt dokumentasjon på hva Babcock vil kreve hvis kontrakten heves. Selve kontrakten er verdt 2,6 milliarder. Men på den andre siden står også omdømmetap for den internasjonale «merkevaren» Babcock på spill. Til Dagens Næringsliv har jurister antydet et erstatningskrav på rundt 300 millioner hvis anbudet med Babcock annulleres uten at det forelå noen brudd på betingelsene. Dette tilsvarer en promille av oljepengebruken regjeringen nylig la til grunn i revidert nasjonalbudsjett.

Den pågående krisa i luftambulansen er heller ikke et overskuddsprosjekt. Basert på tall fra Luftambulansetjenesten HF har regjeringas samlede tiltak en anslått prislapp på 100,5 millioner, dersom krisa fortsetter på dagens nivå fram til Babcock overtar 1. juli 2019.

Vi har heller ingen garanti for at det offentlige unngår nye kostnader i løpet av den seksårige kontraktsperioden.

Så til det juridiske: Vil det være ulovlig å annullere kontrakten? Selve formålet med anbudet er å drive luftambulansetjeneste. Tjenesten er nå i ferd med å rakne på grunn av valget av ny operatør. Premisset smuldrer opp. Da kan det umulig være noe lovbrudd å annullere kontrakten. Det er derimot et klart lovbrudd på innbyggernes lovfestede rett til øyeblikkelig helsehjelp hvis ikke dette ryddes opp i. Det er dette lovbruddet en helseminister burde bry seg om.

Mange sider ved anbudsprosessen tilsier også at kontrakten kan og bør annulleres uten de høye kostnadene det advares mot. Noen eksempler:

1. Babcock fikk innsyn i detaljer om lønnskostnadene til konkurrenten. Dette kunne de dermed skreddersy anbudet etter, og legge kostnadene så lavt at de ikke kunne unngå å vinne. Advokat Marianne Dragsten, som sitter i Klagenemnda for offentlige anskaffelser, mener dette kan ha skapt ulike konkurransevilkår, siden det ikke var en del av en virksomhetsoverdragelse.

2. En juridisk vurdering av handlingsrommet i anbudsprosessen, som blant annet tar for seg spørsmål om hvor langt kravet til kvalitet kunne justeres ned, holdes hemmelig. Direktør Øyvind Juell i Luftambulansetjenesten HF har svart utydelig på spørsmål om vurderinga konkluderte med et klart nei til virksomhetsoverdragelse.

3. Marianne Telle, avgått styreleder i Helse Nord, var samtidig administrerende direktør i firmaet Bedriftskompetanse AS, som tidlig i anbudsprosessen inngikk intensjonsavtale med Babcock om rekruttering av flypersonell dersom de vant anbudet.

Bent Høie sa ved Telles avgang at det «ikke er kommet frem noen opplysninger som tilsier at Marianne Telle har deltatt i anskaffelsesprosessen på en slik måte at det har påvirket prosessen». Hun erklærte seg lenge habil, men måtte etter massivt press og mange avsløringer til slutt erklære seg inhabil. Dette etter at Babcock hadde vunnet anbudet, og forholdet til pilotene gikk i stå.

Telles relasjoner til Hilde Sjurelv, prosjektdirektør i Babcock med ansvar for implementering av kontrakten, forblir også uklare. Telle var Sjurelvs forlover da hun giftet seg med vår nåværende forsvarsminister – også han er nå erklært inhabil.

Men framfor å oppklare dette og legge til rette for Stortingets behandling har helseministeren gjort det motsatte og kategorisk avvist å granske anbudsprosessen.

Bent Høie opptrer som forretningsadvokat for Babcock. Som helseminister burde han heller vært pasientrettighetslovens fremste forsvarer, og satt innbyggernes lovfestede rett til øyeblikkelig helsehjelp over anbudstvangens lover.

Problemet er politisk skapt og kan løses politisk.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.