... and all that jazz!

Etter tre døgn med gråvær tonte Moldejazz ut i går med tilløp til solskinn over både festival og regnskap.

MOLDE (Dagbladet): 3000 solgte billetter ut over de budsjetterte 22 000 og overskudd på 700 000 kroner gir for første gang på mange år Moldejazz penger på bok og dermed et mindre spareblussdiktert utgangspunkt for neste års festival. Om det fører til flere «plakatnavn» i 2006 gjenstår å se, likeledes om mer penger kan omsettes i høyere kunstnerisk kvalitet. For årets utgave av Moldejazz har på ingen måte vært dårlig.

JAZZOPPLEVELSE er som annen kunstopplevelse en individuell øvelse, og meningsbrytningene - både de avmålte og hissige - etter konserter og klubbkvelder er halve moroa. Imidlertid later det til å herske utstrakt enighet om at Arild Andersens «Artist in residence»-funksjon har vært svært vellykket, med fire helt ulike, men til dels strålende konserter som kvittering. Videre har den tradisjonsrike Alexandrakjeller\'n hatt et knallår med toppkonserter av bl.a. Roy Haynes Quartet , Nymark Collective & Kristin Asbjørnsen og Zanussi 5 , og modernist-/avantgardepublikummet har opplevd høytidsstunder med blant andre Marilyn Crispell Trio i utsøkt klangkunst, Anthony Braxton Sextet i stram, intens utfoldelse og Aki Takase Quintets abrupte, men kjærlige dekonstruksjoner av Fats Wallers musikk. I denne kategorien tar vi også med The Thing/Scorch Trio, som leverte en sterk kandidat til Årets Moldejazz-konsert-tittel i denne rapportørs ører. At flere av disse «smale» konsertene har gått for fulle hus, er også verdt et kryss i margen.

SELVSAGT STJELER storkonsertene på Romsdalsmuseet - Lauryn Hill torsdag, Ane Brun/Thomas Dybdahl/Jaga Jazzist i går - mye av oppmerksomheten. Men under overflaten lever et annet Moldejazz-liv. Mot et par konsertbilletter og et frikort som gir en viss konsertadgang, leverer 750 frivillige en dugnadsinnsats som i år sørget for nærmest prikkfri avvikling. Barnekonsertene er populære og Ytre Suløens Jazzensemble har nok et år vært en hel festival i festivalen. Bandet har hatt egne konserter, vært motor i de daglige gateparadene og hatt spillejobber seint og tidlig for sponsorer og andre festivalgjester i en slik grad at Moldejazz uten Ytre Suløen snart er like utenkelig som en festival uten sveler fra Molde bakeri. Også NRK P2 har satt preg på bybildet med presentasjon av kjente og ukjente artister fra utescenen i Alexandraparken, bare noen meter fra kaia der nord- og sørgående hurtigrute møtes og slipper storøyde turister ut på nølende landlov: Var det Molde byen het, eller er vi i en slags New Orleans-hybrid som har drevet hit med Golfstrømmen?

NÅ ER DET OVER for denne gang. Seks dager med musikk på liv og død, ja vel, men likevel lystbetont og positiv, og et pustehull i en hverdag der dødelige anslag mot store menneskemengder inntil videre er utenriks- og ikke innenriksnytt. I Molde er sikkerhetstiltakene diskré og det snakkes lite om dem, men signalene er klare: Framtidige festivaler vil møte krav om sikkerhet for musikere og publikum som kommer til å kreve stadig økende ressurser. Uskylden er en tapt sak, men gleden lever - også det er en erkjennelse etter den 45. vellykkede Moldejazz.

HJEMMEBANE: Moldes egen Ane Brun åpnet den store utekonserten for 3000 tilhørere i går. Foto: Ann Iren Ødeby
HJEMMEBANE: Moldes egen Ane Brun åpnet den store utekonserten for 3000 tilhørere i går. Foto: Ann Iren Ødeby Vis mer
THAT SCORCH THING: Gitaist Raul Björkenheim, bassist Ingebrigt Håker Flaten, saksofonist Mats Gustafsson og trommeslager Paal Nilssen-Love leverte et brak av en rocka frijazzkonsert eller frika rockekonsert onsdag.