And spiser kalkun

Noen spiser seg til superkrefter, mens andre drikker seg under bordet. Verstingen prøver alle knep for å spise sønnens bestevenner. I tegneserieverden gjør næringskjedene mange krumspring.

«Tenk om vi hadde latt dem spise kaviar i første serie. Tenk det livet vi hadde levd,» klagde skaperne av tegneserien Asterix.

På lanseringsturné fikk tegner Albert Uderzo og tekstforfatter René Goscinny til sin store fortvilelse alltid servert samme rett - seige stekte villsvin.

Til slutt ga de følgende oppfordring: «Til alle dere som spiser villsvin: Tenk dere om! Det kan ikke være så mange igjen av arten, vi føler vi har spist dem alle.»

Livretter

- Mat er et karakteriserende element i veldig mange tegneserier, forklarer sjefredaktør i Egmont Serieforlaget, Svein Erik Søland.

Ifølge Søland er ulike matretter nært bundet til flere figurer: Storspiseren Obelix er alltid sulten og ha villsvin. Dagobert i Blondie er kjent for sine overdimensjonerte smørbrød. Nyrike Finbeck fra Finbeck og Fia sniker seg til den lokale puben og bestiller sprengt oksebryst og spisskål. Knoll og Tott jakter på smaksprøver fra Fru Voms nystekte paier, mens trassige Tommy fra Tommy og Tigern foretrekker «stuede apehjerner», foran mors kjøttkaker. Effies uappetittlige akkarretter i serien Ernie er kanskje tegneserienes mest groteske kokk, bare utfordret av kokken i Billy.

Superkrefter

For tegnede superhelter er mat og drikke livsviktig for å beholde superkreftene. Asterix og gallerne (utenom Obelix, som falt i gryta som liten) er like sårbare uten Miraculix' magiske styrkedrikk som Bamse uten dunderhonning, Skipper'n uten spinat og Superlangbein uten supernøtter.

Men ikke alle figurene er like heltemodige, noen antihelter jager forgjeves etter «livretten» sin.

- Storeulv og grisene er en klassisk jakthistorie. Storeulv drømmer og sikler etter grisene, for ham er jakten selve meningen med livet. Men samtidig vet han at verden blir tom og serien slutter den dagen han faktisk spiser dem. I slike serier er er mat viktig i overført betydning, for i realiteten er jakten en unnskyldning til å leke hele dagen, sier Søland. Tegneserieverdenen har mange endeløse dueller mellom jeger og bytte: Tom jakter på Jerry, katten Sylvester får aldri tak i lille gule Pip, og Per Ulv springer i ring etter Bippe Stankelbein.

Norske drikker mest

I norske serier spiller flatfylla ikke overraskende en stor rolle.

- Både Nemi, Pondus og Jokke lever etter mottoet «mye mat i godt drikke» og livnærer seg stort sett på brune varer. De gangene de spiser mat, er det ikke fransk gourmetkjøkken, sier sjefredaktør Tormod Løkling i Bladkompaniets tegneserieavdeling.

- Representerer figurene rånete norsk drikkekultur?

- De gir seg ikke før flaska er tom, og denne drikkekulturen er et poeng i disse seriene. Det er nettopp fordi han er drita at Jokke sjekker opp byens styggeste damer. Kanskje dette sier noe om norsk drikkekultur, for hvis vi sammenlikner med alkoholiserte britiske Andy Capp og Kaptein Haddock fra belgiske «Tin Tin», blir de sjelden drita. De er konstant «sausa», men tipper sjelden over, sier Løkling.

Eksotisk kalkun

Mange norske barn møtte maiskolben, milkshaken, kalkunen, hamburgerne og de store pannekakestablene med sirup for første gang i Andeby.

- Maten var lenge noe av det eksotiske med Andeby, og menyen sto i sterk kontrast til den norske hverdagen etter krigen. Noe av det som gjorde sterkest inntrykk var måten de gaflet i seg hele kalkunlår på, forklarer Svein Erik Søland.

Han mener at Donald Duck og andre amerikanske tegneserier på mange måter foregrep det kjøkkenet vi har i dag, og introduserte pikniken, gatekjøkkenet og grillingen. Men å få kalkunen på bordet er ikke alltid lett for Donald selv:

- Donald er prototypen på «den lille mann». Nettopp det at han ha kalkunen på bordet til høytidene, gjør at han aldri får det til. Kalkun-problemet viser hvor vanskelig Donald har for å tilfredsstille kravene som borger, men han blir alltid reddet av Bestemor Duck eller andre i familien til slutt, forklarer sjefredaktøren.

And spiser kalkun

- Er det ikke litt grotesk at anden Donald spiser kalkun og speilegg?

- Endene i Andeby er ikke dyr. Dette er det gamle «ikke dyr, ikke menneske»-paradokset. Dyr går ikke med flosshatt og stokk, og jeg tror heller ikke leserne oppfatter dem som dyr. Ingen reagerer når en sint Donald flekker tenner, eller når Dolly klarer å få på seg høyhælte sko, sier Søland.

- I de første tegnefilmene var Donald mer som en and å regne. Men i tegneserieform ga Carl Barks Donald sosial bevissthet og rasjonelle replikker. Han er et ikon leserne kan identifisere seg med, forklarer Søland og legger til:

- Figuren Daffy er en and. Han kan fly og må passe seg for jegerne, mens Donald Duck i en av de første seriene faktisk går på andejakt.