Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Ånden som fyller år

I 70 år har jungelhelten Fantomet bekjempet lovløshet. Norgesvennen fra de dype skoger blir grundig feiret.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TEGNESERIE: Fantomet runder 70 år som seriehelt. Det blir selvsagt markert i et land der Fantomet er en av de seriene som går og går. Fantomet er og blir en sann Norges-venn.

Et jubileumsnummer på 164 sider, et eget spesialnummer i julehefteformat og en utgave av Fantomets Krøniker er kjærkomne utgivelser for fansen.

Familiebedrift

Lee Falk lanserte «The Phantom», Fantomet, som en slags blanding av Tarzan og Zorro i februar 1936. Fantomet dukket opp to år før Supermann og fire år før Lynvingen, og var dermed mannen som brakte trikoten inn i seriekunsten.

Hans drakt er også blitt modell for moderne skøytesport, så hvem vet: En dag setter kanskje Fantomet verdensrekord på 1500 meter.

Lee Falk utviklet en usedvanlig anvendelig rammefortelling rundt Fantomet. «Ånden som går» var ikke mindre enn 400 år gammel. Det kunne han være takket være et sinnrikt familiefirma-system, der sønner i generasjoner overtok sin fars rolle som maskert forkjemper for godhet og høy moral mot skurker som kunne vært hentet fra ei lærebok om psykologen Kretschmers beryktede typeteorier. Hvert eventyr ble sirlig ført inn i Fantomets Krøniker og dermed tilgjengelig for oss lesere.

Karneval

Fantomet tar iblant på seg hatt og frakk og går inn i bygatene «som en vanlig mann». Der sprer han med sin berømte «en skurk av gangen»-teknikk og sin dødninghodering angst i alle slags kriminelle miljøer. Fantomets jubileumsnummer (Nr. 13) er en strålende kavalkade over tegnere, miljøer og formater. De klassiske illustratørene Ray Moore, Wilson McCoy og Sy Barry er representert. Svenskene Jaime Vallvé og Jan Lundström befinner seg ikke overraskende i Venezia på 1700-tallet. Et paradis for maskekledde, akkurat som karneval er en av Fantomets spesialdistanser, her i en Sy Barry-historie.

En søndagsstripe av Falk & McCoy gir et eksempel på utpregete Fantomet-skurker. En svart/hvitt-perle fra Falk & McCoy anno 1938 er også med. Hans Lindahl har tegnet en historie som varierer Rødhette-myten. I en Germano Ferri-fortelling har Fantomet rød drakt, ikke spesielt diskret, men kanskje anvendelig under for eksempel elgjakt. Don Newton er en original tegner med flotte sjørøvere fra 1776, mens Mark Verheiden er den mest moderne streken i utvalget.

Fantomet på speed

Men hvor er Guran? Og pygmeene? Eller jungelpatruljen? For den som har vokst opp med 50- og 60-tallets Aftenposten-striper er dette viktige Fantomet-ingredienser.

Over til Fantomets Krønike nummer 100, der det ikke bare går fram at en Rita Haywoth-look-alike er Fantomets mor. Vi får hele to historier der Guran spiller en hovedrolle. Favoritten er nok «På livet løs», der Fantomet blir narkoman takket være en skurk som heter Speed. Han må slutte cold turkey, altså uten formildende omstendigheter. Hva skulle han gjort uten Guran ved sin side?

Heftet Fantomets jubileum er et instant samlerobjekt, med to Falk & Moore-historier fra henholdsvis 1936 og 1939. Særlig den lange «Baron Danton» framstår med særdeles renskårne tegninger, økonomisk tekst og sterke cliffhangere. En verdig feiring: Gratulerer med dagen til både Fantomet og hans norske redaktører!