Jarle Andhøy:

Andhøys nye TV-plan

Jarle Andhøy har lenge engasjert seg i krigsseilernes historie. I 20 år har han jobbet med en TV-serie om krigsseilerne, og har snakket med nærmere 400 kilder.

TV-PLAN: Jarle Andhøy har intervjuet og filmet krigsseilere i tjue år. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
TV-PLAN: Jarle Andhøy har intervjuet og filmet krigsseilere i tjue år. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer
Publisert

- Krigsseilerne er Norges største og ukjente krigshelter som aldri har fått en fullverdig seremoni av det offisielle Norge etter myndighetenes beklagelse i 2013. Det er uforståelig at regjeringen fortsatt - 77 år etter frigjøringen, ikke har fulgt opp de siste gjenlevende heltene med handling. De siste gjenlevende krigsseilerne er ambassadører for en generasjon krigshelter, og tida renner ut for disse, sier eventyrer og serieskaper, Jarle Andhøy til Dagbladet.

Les svaret fra forsvarsminister Frank Bakke- Jensen nederst i saken.

Andhøy har lenge engasjert seg i krigsseilernes historie, og har møtt flere av dem som av Store norske leksikon blir beskrevet som Norges viktigste bidrag til de allierte under andre verdenskrig. I 20 år har han jobbet med en TV-serie om krigsseilerne.

- Jeg har i omtrent 20 år gjort opptak for å sikre krigsseilernes historie, og med Goalive TV (Strømmetjeneste, journ.anm.) produseres nå et fullverdig internasjonalt TV-epos om disse havets helter, sier Andhøy. «Havets helter» blir også navnet på den nye serien, sier han.

Andhøy er ikke den eneste som har planer om å lage en TV-serie basert på krigsseilernes historie. I forrige uke skrev Dagbladet om TV-serien «Skogsmatrosen», der produksjonen nå står i fare. Serien skulle baseres på første bind av forfatter Jon Michelets suksesserie «En sjøens helt», der handlingen er basert på en fiktiv krigsseiler under andre verdenskrig. Produsentene bak TV-serien, Filmkameratene, har ikke klart å få finansiert serien.

- Nitidig arbeid

I arbeidet med «Havets helter» har Andhøy reist verden over, og vært mye i Russland, Storbritannia og USA for å snakke med tidligere krigsseilere. Han sier serien bygger på historier fortalt av nærmere 400 krigsveteraner og tidsvitner.

- Serien tar for seg ekte menneskers unike opplevelser fra andre verdenskrig, og er svært omfattende, fordi produksjonen tar for seg historier over hele verdenskrigens arena fra både frontlinjene og havet, som begge var avgjørende for å sikre alliert seier. Det er et svært tidkrevende arbeid å samle disse historiene, og bearbeide dem til serieproduksjon, sier Andhøy.

Andhøy forteller mye om krigsseilernes historie, og hvor viktige de var for alliert seier under andre verdenskrig.

- Bindeleddet mellom krigsindustrien og fronten var krigsseilerne. Alliert krigsmaskineri og soldater var helt avhengig av at ammunisjon, våpen og krigsmateriell kom til frontene der slag skulle vinnes. Krigsseilerne sto i Atlanterhavskrigens spydspiss fem-seks år og tjenestegjorde for Norge. Hadde ikke frontene mot Hitlers regime mottatt krigsseilernes last, så hadde de allierte styrkene tapt, sier Andhøy.

TIDLIGERE KRIGSSEILER: Andhøy sier til Dagbladet at han har snakket med nærmere 400 mennesker i arbeidet med den nye serien. Her er han avbildet med krigsseiler Rolf Kristoffersen. Foto: GoAlive.TV
TIDLIGERE KRIGSSEILER: Andhøy sier til Dagbladet at han har snakket med nærmere 400 mennesker i arbeidet med den nye serien. Her er han avbildet med krigsseiler Rolf Kristoffersen. Foto: GoAlive.TV Vis mer

- Tida renner ut

Andhøy ønsker å holde kortene tett til brystet om den nye serien blir en fiksjonsserie eller dokumentar. Han ønsker heller ikke å si når den etter planen skal lanseres, eller hva som er budsjettet.

Produksjonen av serien er i gang, sier han, men den har hatt flere utfordringer det siste halvannet året med coronasituasjonen. Det har vært utfordrende å møte krigsseilerne under pandemien, og muligheten for å reise utenlands har vært begrenset.

- Å reise rundt, enten det er Russland eller USA, har blitt mye mer tungvint på grunn av Covid. Men det går framover. Det er veldig få gjenlevende norske krigsveteraner. De var 35-40 000 krigsseilere som sto på krigens spydspiss. Nå er det registrert omtrent 20 gjenlevende norske krigsseilere. Tida renner ut når det kommer til å sikre deres unike beretninger.

- Traumatisert

Daværende forsvarsminister, Anne Grethe Strøm-Erichsen, ga i 2013 en beklagelse til krigsseilerne på vegne av den norske stat.

- Ingen heder, ingen oppfølging og ingen forståelse for søvnløse netter og psykiske seinskader. I dag vet vi at hjemkomsten er avgjørende for om seinskader utvikles eller ikke. Den kunnskapen manglet simpelthen den gangen og det gjør vondt å tenke på. Det gjør vondt å tenke på at i tillegg til påkjenningene dere var utsatt for, skulle dere nå oppleve å kjempe dere gjennom en rekke administrative hindre, sa Strøm-Erichsen i talen til krigsseilerne.

- Dere krigsseilerne kan ikke klandres. Dere antok at samfunnet ville verdsette innsatsen deres. Men dere ble skuffet. Som samfunn skuffet vi dere. I dag ber jeg derfor på vegne av den norske stat om unnskyldning for den behandlingen krigsseilerne ble utsatt for etter krigen, sa Strøm-Erichsen.

SPEKTAKULÆRT: Imperial War Museums har lansert en bok med fargefotografier fra andre verdenskrig. Mange av dem er publisert for første gang på 70 år. Video/Foto: CNN, NTB Scanpix Vis mer

Hyllet av krigsseiler

Krigsseiler Kåre Aarseth, som tjenestegjorde både i den norske handelsflåten, og uteflåten under 2. verdenskrig, satte stor pris på Andhøy sitt engasjement overfor krigsseilerne. Aarseth hyllet ham i et intervju med Dagbladet i 2014.

- Jarle Andhøys engasjement er fenomenalt, han blir ikke holdt for det han er. Jeg vet ikke hvordan jeg skal takke ham. Jeg har hatt ham på besøk to ganger, sa Aarseth, og fortsatte:

- Min forståelse, blant dem jeg har snakket med, er at 99 prosent av krigsseilerne setter ham høyt i kurs. Han er en beundringsverdig forkjemper for rettferdighet, sa Aarseth i 2014. I 2018 døde Aarseth, 95 år gammel.

- Unike beretninger

Interessen for krigsseilernes historie startet for Andhøy for over 20 år siden. Da møtte han flere krigsseilere i Stavern, blant dem Ingvald Wahl, som var fyrbøter under andre verdenskrig.

Møtet med krigsseilerne gjorde at Andhøy fikk interessen for å fortelle krigsseilernes historie.

- Ungdommene fra andre verdenskrig har ekstremt sterke beretninger. For meg har det vært naturlig å dokumentere disse og forsøke å sikre disse for kommende generasjoner. Etter hvert som de fleste krigsheltene har reist til den andre siden, og vi står ved en generasjonsslutt, blir det viktigere og viktigere å løfte fram historiene som minner oss og neste generasjoner at friheten ikke kom uten offer, blod og tårer.

- Svik

Han mener måten krigsseilerne ble mottatt på da de kom hjem etter krigen gjør at historien må fortelles.

- Norges svik mot krigsseilerne er det det mørkeste kapittelet i norsk krigshistorie - og dette gjelder særlig behandlingen de fikk da de kom hjem. Krigsseilerne fikk tomme lovnader om krigsseilerbonus da regjeringen hadde flyktet og trengte deres tjeneste. Men ved hjemkomst etter krigen fikk sjøfolkene ingen rød løper og møtte ingen forståelse av dem som hadde vært hjemme. Seinskader, traumatisert psyke og frynsete nerver med alkohol som selvmedisinering var deres nye hverdag. Flere krigsseilere kom hjem til fattigkassa og frøs i hjel på kaia uten verken heder eller omsorg etter flere års krigsinnsats. Det har vært et nærmest tabubelagt emne over tid, sier Andhøy.

Ifølge Andhøy har han bedt regjeringen og kongehuset om å samle de gjenlevende krigsseilerne til en offisiell seremoni for å hedre deres innsats, mens de er i livet.

- Det har ikke skjedd, til tross for at forrige regjering beklaget til krigsseilerne på trebåtfestivalen i Risør i 2013, sier Andhøy.

- Nåværende regjering og Forsvarsdepartementet har i snart åtte år unnlatt gjennomføringen av en offisiell hedersseremoni for Norges største krigshelter, og i den manglende offisielle oppfølging står det nå bare et tjuetalls krigsseilere igjen. Dette er våre siste helter - og ambassadører for en generasjon krigsseilere som sikret verdensfreden. Tida renner ut for disse, og det stilles derfor store forventninger til arrangementet Erna Solberg forbereder i disse dager slik at disse slik at disse får anerkjennelsen, hederen og takken de fortjener.

- HELTER: Jarle Andhøy mener krigsseilerne ikke har blitt hedret nok for deres innsats under andre verdenskrig. Her er Andhøy med den nå 106 år gamle tidligere krigsseileren Nils Økland. Foto: GoAlive.TV
- HELTER: Jarle Andhøy mener krigsseilerne ikke har blitt hedret nok for deres innsats under andre verdenskrig. Her er Andhøy med den nå 106 år gamle tidligere krigsseileren Nils Økland. Foto: GoAlive.TV Vis mer

Forsvarsministeren svarer

Forsvarsminister, Frank Bakke- Jensen, skriver følgende i en e-post til Dagbladet:

«Regjeringen markerer 75-årsdagen etter frigjøringen med en verdig lunsj på Den Norske Opera og Ballett til heder for veteraner og tidsvitner 19. august. Representanter fra kongehuset deltar, og statsministeren er vert for lunsjen. I tillegg deltar andre representanter fra det offisielle Norge. Under lunsjen vil det være tale og kulturelle innslag skreddersydd for gjestene. Etter lunsjen vil de veteraner og tidsvitner som ønsker transporteres til Roseslottet på Frognerseteren, der det vil være ytterligere kulturelle innslag og historier. Flere av gjestene har portretter av seg utstilt. Vi ser fram til å markere denne dagen sammen med våre veteraner og tidsvitner – i takknemlighet og ettertanke.

35 000 sivile nordmenn i handelsflåten sto for Norges viktigste bidrag til den allierte seieren i andre verdenskrig. Etter krigen tok det lang tid før myndighetene og befolkningen for øvrig verdsatte krigsseilerne for deres innsats og forsto hvilke belastninger de hadde vært utsatt for. Anerkjennelsen og takknemligheten overfor krigsseilerne kan ikke uttrykkes for ofte eller for tydelig. Når sjøkrigens siste veteraner nå er i ferd med å gå bort, er det ekstra viktig for regjeringen å hedre krigsseilerne for deres livsviktige og livsfarlige innsats for freden og friheten under andre verdenskrig.

I forbindelse med 75-årsmarkeringen av krigens slutt, hadde regjeringen planlagt en stor festmiddag i Oslo rådhus 8. mai 2020. Her ønsket vi å hedre alle dem - ikke bare krigsseilerne - som la ned en særlig innsats under andre verdenskrig; de som sterkest fikk føle krigens brutale konsekvenser. Som følge av coronapandemien var regjeringen nødt til å utsette fjorårets festmiddag til 8. mai i år. Men regjeringen kan ikke lage arrangementer i strid med smittevernreglene, og slik pandemien utviklet seg i vinter og vår, var det med tungt hjerte at også årets festmiddag måtte avlyses. Ut fra smittesituasjonen var det ikke forsvarlig å legge opp til festmiddag i Oslo rådhus 8. mai i år».

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer