FARGERIK POET: André Bjerke (1918-1985) var en mangfoldig skikkelse i norsk åndsliv, som lyriker, essayist, sjakkspiller, kriminalforfatter, gjendikter,  - forfatter, språkforsker, antroposof, og mer til. Nå utgir datteren Vilde samtlige dikt i en pakke med 17 CD'er og to bøker. Foto:  Odd Wentzel/Dagbladet.
FARGERIK POET: André Bjerke (1918-1985) var en mangfoldig skikkelse i norsk åndsliv, som lyriker, essayist, sjakkspiller, kriminalforfatter, gjendikter, - forfatter, språkforsker, antroposof, og mer til. Nå utgir datteren Vilde samtlige dikt i en pakke med 17 CD'er og to bøker. Foto: Odd Wentzel/Dagbladet.Vis mer

André Bjerke feires med storslått festpakke

Vilde Bjerke med poetisk maratonprosjekt.

Meninger

Årets hittil mest halsbrekkende, litterære prosjekt kommer i disse dager. Det skal ikke bli så lett å toppe. Vilde Bjerke, datteren til André Bjerke og Henny Moan, har utgitt en vakker boks med 17 CD?er fordelt på fem CD-bokser, der hun har lest inn hvert eneste dikt André Bjerke (1918-1985) har publisert. 17 diktsamlinger, fra debuten «Syngende jord» (1940) til og med «Hverdagsmirakel» (2001), inkludert moro-vers for barn.

Med i denne pakken fins også hennes egen bok om sin far, «Du visste om et land» (2002), og et nytt festskrift med bilder, kuriositeter og hilsener.

Da Bjerke døde i 1985, forsvant en særdeles fargerik skikkelse ut av norsk åndsliv. Han var en av de siste genuine rimdiktere, sammen med sin fetter Jens Bjørneboe. Som sådan hadde han selvsagt også sine motstandere, men hva er et åndsmenneske uten fiender? Bjerke sto på flere barrikader, som antroposof og riksmålsmann, dessuten med sin opptatthet av parapsykologiske fenomener, som han lagde TV-program om, sammen med Harald Tusberg.

Han var kriminalforfatter, sjakkspiller og gjendikter av verdenspoesien. Hans bok «Hva er god stil?» (1955) burde være pensum for ethvert skrivende menneske.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I en tid da begreper som konservativ og radikal er i ferd med å miste sin betydning, bør man kunne se Bjerkes virksomhet i et videre perspektiv. Henning Hagerup har skrevet om Bjerkes essayistikk og poengterer spennet mellom det lekende og et dypt etisk alvor. Bjerke var noe så sjeldent i norsk kulturliv som et menneske med sans for humor. Sammen med Odd Eidem og Carl Keilhau lagde han tre bind av den satiriske «Bakvendte familieboken». Dessuten: Ingen barn bør vokse opp uten å ha hørt hans ordakrobatikk for de minste.

Selv husker jeg hvordan jeg slet for å lære utenat diktet om fuglen «Pindia-Pampistiko-Pampibanon» til en opplesning for foreldrene i femte klasse. Til artium fikk jeg meget i karakter for en stil om diktet «De voksnes fest», som behandler et tema Bjerke stadig beskjeftiger seg med; lengselen til barndommen.

Seinere møtte jeg Bjerke da jeg skrev biografi om Jens Bjørneboe. Meget minneverdig. Poeten satt i undertrøye i mørket inne i sin leilighet i Schøningsgate, kjederøkte og fortalte i time etter time, full av treffende anekdoter, stadig med et melankolsk smil om munnen.

For en journalist var Bjerke alltid et takknemlig intervjuobjekt. Jeg husker med glede en serie samtaler om parapsykologi og etterretning, et tema som opptok oss begge. Det førte ikke til noen reportasje. Det vil si, hvem vet? Det er aldri for seint.

Datterens bok er den tredje om Bjerke, tidligere har Øistein Parmann utgitt «André Bjerke i lek og alvor» (1982) og Jan Erik Hansen «André Bjerke - det bevegelige mennesket» (1985). Peter Normann Waage er i gang med en ny biografi. Festskriftet heter «André Bjerke 100 år - 1918-2018». Det er med andre ord tre år til feiringen begynner for alvor. Men det er greit å være tidlig ute. I hvert fall når man utgir en jubileumspakke som varer nærmest i all evighet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook