Andres krise

9/11: Vil vi egentlig vite hva som skjedde i Windows on the World, restauranten i 106. og 107. etasje i nordtårnet på World Trade Center, i de 102 minuttene mellom kl. 08:46 og 10:28 den 11. september 2001, fra bygningen ble truffet til den raste sammen? Vil vi leve oss inn i stemningen på Uniteds flight 23 fra Newark til San Francisco i de 81 minuttene mellom Take-off og flystyrt i Pennsylvania samme morgen? Er det nyttig informasjon, underholdning, eller hva? Det er mulig at det bare er nærhet i tid som får bøker og film om 9/11-traumene til å framstå som etiske dilemma. Svært få har innvendinger mot bøker fra Stalingrad-beleiringen eller filmer om OL-terroren i München. Det er uhyre lett å se både skrekkfilm- og thrillerpotensialet i terroranslagene mot et velutviklet mediesamfunn som USA. Likevel har både film- og forlagsindustri slept føttene etter seg når det gjelder forsøk på å skape kulturuttrykk av anslagene.

I DISSE DAGER kommer den norske oversettelsen av boka «102 minutter: Kampen for å overleve inne i World Trade Center», skrevet av New York Times-journalistene Jim Dwyer og Kevin Flynn. I USA har nettopp Paul Greengrass\' film «United 23» hatt premiere, og seinere denne måneden skal den vises utenfor konkurranse på filmfestivalen i Cannes. Dit kommer også Oliver Stone for å vise fram 20 minutter av sin ennå uferdige film «World Trade Center». De to førstnevnte bidragene er blitt godt mottatt av amerikanske kritikere, men det har ikke forhindret en debatt om de etiske dilemmaene knyttet til det å bruke 9/11 i nye mediesammenhenger. Hva er hensikten?

SKAPE HELTESAGAER, reise sivilisasjonskritikk, lære bort krisehåndtering, lage monumenter over dødsofrene? Både «102 minutter» og «United 23» skjærer unna de mest spekulative fellene. Det som også er fraværende er de perspektivene som bare vi utenforstående i etterkant har fått. Ofrene som skildres aner ingenting der og da om al-Qaida, om omfanget av katastrofen, om Bush-administrasjonens handlingslammelse. De er bare vanlige folk som ikke engang vet om de skal dø eller overleve. Vil vi prøve deres sko?