Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Åndsmakt i barnehagen

DEN KRISTNE

formålsparagraf i de offentlige barnehager i Norge er avleggs. Den er i konflikt med et verdigrunnlag som kan samle barn fra ulike kultur - og livssynsområder. Statsråd Høybråten blåser til kamp for vår tusenårige kristne tro og kulturarv, som mange av oss bekjenner oss til på godt og ondt, samtidig som vi vil tilføye at hundrevis av disse år ikke var særlig vennlig overfor barna og de svake i samfunnet: diskriminerende og undertrykkende. Den nåværende formålsparagraf fungerer i den pedagogiske praksis forskjellig fra sted til sted, men har en rammeplan som gir muligheter til sanger og bønner i en kristen samlingsstund, fordi formidlingen skal skje i pakt med et klart formål om kristen oppdragelse. Dette kan oppleves som misbruk og manglende respekt for de mange som tenker og oppdras helt annerledes. Jeg er derfor enig med Helga Hjetland i Utdanningsforbundet at den nåværende formålsparagraf trenger til en revisjon. Vår kulturtradisjon inkluderer de kristne og humanistiske elementer som er godt egnet i barnehagene. Et felles pedagogisk mønster som legger hovedveken på etikk, og ikke trosforhold i en dogmatisk, bekjennende tilknytning. Vi har sentrale religiøse høytider fra vår egen kirke og andre religioner som skaper glede, leik og fest i en barneflokk, som bør bevares, nettopp fordi disse står forankret i folkelige tradisjoner, som i seg selv har en oppdragende virkning til fellesskap.

NÅR KRF

i god gammel stil går til kamp for en kristen oppdragelse i de offentlige banehager, er det en kulturkamp som dreier seg om åndsmakt og moralsk fomynderskap overfor umyndige sjeler. Det må være de verdier som kan samle foreldre og barn som må vektlegges i dagens flerkulturelle situasjon, en pluralitet der det universelle aspekt i de kristne verdier forenes med de humanistiske. Og det er det etiske området, de mange klassiske liknelser i Bibel og religiøs dramatikk, som setter de menneskelige verdier i sentrum, de gode eksempler på respekt og hjelpsomhet i det daglige liv. Både humanetikere og andre religioner enn den kristne kan bidra med de samme verdier ut fra sine tradisjoner, og derved berike innholdet i den livssynspedagogikk som våre førskoler bør forankres i.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media