Andsnes i drømmerolle

Helt på grensen til å bli ny referanseinnspilling.

CD: Umiddelbart fortoner denne koblingen av klaverlitteraturens siamesiske tvillinger, Griegs og Schumanns klaverkonserter i a-moll, seg som den ultimate, med Leif Ove Andsnes på pianokrakken og Mariss Jansons i spissen for selveste Berlinerfilharmonikerne.

Det er den ikke, i hvert fall ikke helt. Men det er ikke mye om å gjøre.

Det gjelder i første rekke Andsnes ved klaveret, særlig i Griegs a-moll som han feide inn i norsk musikkliv med, før han knapt var 20, som danseløve på tangentene.

Som et fyrverkeri

Friskheten fra den gang er intakt, men har fått selskap av flere dimensjoner, en fasthet i klangen og et mellomregister som er rikere på nyanser enn hos de aller fleste pianister, uten at briljansen forsømmes et øyeblikk.

Men kanskje det største ved Andsnes er hans evne til å fortolke på ny, en subtil verkforståelse som i sannhet gjør ham eksepsjonell.

Hør på solokadensen i førstesatsen hos Grieg. Andsnes lokker og driver musikken framover på samme tid, rører rundt i kaskader av klaverklang før den liksom koker over og eksploderer, som et fyrverkeri. Slik har du knapt noen gang hørt høydepunktene komme hos Grieg.

Utsøkt fortolkning

Det er på dette punktet, altså i høydepunktene, at det butter litt i forhold til orkesterklangen og Mariss Jansons.

Samspillet dem imellom er ellers så finstilt som du kan ønske deg det, drømmeaktig vakkert i Griegs vakre annensats, og subtilt urolig, men like vakkert i Schumanns mer tvisynte langsomme sats.

Men når Mariss Jansons skal få Berlinerfilharmonikerne til å klemme til i Grieg, altså i første og siste sats, blir han for tung på labben. Han legger russisk patos oppå i og for seg enkel norsk musikk, slik at den høres ut som om den består bare av store bokstaver.

Resultatet blir for enkelt og for banalt, som Grieg skåret ut i papp.

Men ellers holder denne plata i massevis, noe som ikke minst kommer Schumann til gode - en utsøkt fortolkning fra begynnelse til slutt.

Det store ved Leif Ove

Andsnes er hans evne til

å fortolke på ny.