Andungen igjen

Krampaktig skolekomikk med Drew.

Forhåpentlig får H.C. Andersens etterkommere en cent for hver gang eventyret om den stygge andungen resirkuleres. Her går Drew Barrymore gjennom kverna.

Drew er «Ukysset»s eneste fortrinn, et definitivt sjarmtroll, og hadde hennes regissør kjent begrensningens kunst og klippet filmen ned til en time, kunne den nok blitt morsom. Her virker en time som to.

Nok en high school-komedie, dette, med en evinnelig mengde av disse smellvakre ungdommene Hollywood tilsynelatende avler fram i et ukjent laboratorium. Andungen Drew vil bli journalist. Hun var et gråkjedelig skolelys med en forferdelig ungdomstid, nå utgir hun seg på oppdrag fra sin avis atter for å være elev. Avslørende artikler er hensikten. Vi får ungdomstida i en serie krampaktig overdrevne tilbakeblikk og ser Drew slå ut i blomst.

At vi nok en gang skal på skoleball kommer knapt som en bombe. Det skjer alltid noe på filmskoleball. I «Ukysset» skjer det for så vidt veldig mye, med veldig store bokstaver. Komikk med boksehansker.