Ane er klar for Europa

Ane Brun (32) fra Molde er allerede kjent for fans over store deler av kloden. Nå er det Europa som har grunn til å glede seg.

KONSERT: Med en enkel, hvit, stjerneformet blomst som symbol starter Ane Brun sin Europa-turné. Både vokalisten og musikerne har en slik blomst festet til en svart skjorte eller topp. Den forteller noe om blandingen av det enkle, vakre, poetiske og dramatiske som også er noe av hemmeligheten bak Ane Bruns suksess.

I likhet med hennes nye plate er turneen kalt «Changing of the Seasons». Det antyder ikke bare at årstidene skifter, som hos Vivaldi, men også at hver enkelt årstid er i ferd med å forandre seg.

Sterke sanger

Den norske sangeren, med tilhold i Stockholm, er en stjerne, men ingen diva. Når hun snakker mellom låtene, er det uten beregning eller billige effekter. Alminnelig, ikke noe jåleri. Så begynner hun å synge, og dermed fyller hun rommet på en unik måte.

Først og fremst framfører Ane Brun sanger fra det nye albumet. Hun har en konsekvens som låtskriver som gjør at låtene føyer seg inn i hverandre. Likevel er de innbyrdes svært forskjellige. Og ikke minst byr hver sang på store melodiske variasjoner og skiftende stemninger underveis, fra første tone til siste.

Raffinert

Med seg på turneen har Brun sin venninne og korist Nina Kinert, som også bød på en dynamisk oppvarmingskonsert. Videre har hun en gjeng svenske musikere, som åpenbart er helt innforstått med hennes konsept: Martin Hederos på piano, Per Björling på bass, Erik Nilsson på trommer og to strykere, Linnea Olsson på cello og Anna Rodell på fiolin.

Arrangementene er særdeles raffinerte. Hvert instrument brukes med omhu, og gjerne hver for seg. En jazzsolo på piano, et strøk av en slide-gitar, mykt dunkende trommerytmer, krasse riff fra strykerne. Musikken har store, nakne rom der sangene får plass til å vokse. Bak Ane Bruns stemme runger en dyp klang av stillhet mellom de instrumentale innslagene. Skulle hun sammenliknes med noen annen norsk artist, måtte det være Thomas Dybdahl.

Ane Brun imponerte på turnéstarten. Foto: Tom Østhus
Ane Brun imponerte på turnéstarten. Foto: Tom Østhus Vis mer

Blå stemninger

Konserten er fylt av drama; av konflikter, nerver og møter mellom mennesker som gror ut av Ane Dahls sterke evne til å fortolke. Hun framfører ikke sanger, hun lever dem ut på scenen.

Hun kan nesten ræppe det ene øyeblikket, for så å la en tone skjelve ut i et indre univers av utrygghet og søken. Hun kan være røff og hard, men også myk og romslig. Det er som om hun utforsker følelsene på stedet.

Mye blues ligger gjemt i Ane Brun, som synger i tradisjonen etter vokalister som Joni Mitchell, Sandy Denny, Suzanne Vega og Eva Cassidy. Men når det er sagt; hun har sin egen stil, som stadig vokser seg sterkere. Når hun synger, forvandles hun til en blafrende, musikalsk flamme. Makeløs, som lyden av den femte årstid.

Dette sang Ane Brun: Raise My head, Round Table Conference, The Puzzle, To Let Myself Go, This Voice, My Star, Ten Seconds, Lullaby, Changing of the Seasons, Linger With Pleasure, Baloon Ranger, Gillian, Threehouse Song, The Fall, Don’t Leave. Ekstranumre: Armour, Rubber & Soul, Song No 6. Helt til slutt: My Love Will God.

Ane er klar for Europa