Anmeldelse: Bloodlights - «Pulling No Punches»

Aner vi en flammerock-revival?

Bloodlights med vitalt og ærlig rockealbum.

ALBUM: Flammerocken har ikke hatt de beste vekstkårene de siste ti årene. I 2005 la Gluecifer inn årene etter å ha sluppet sitt kanskje aller beste album, «Automatic Thrill». The Hellacopters fulgte deres eksempel noen år seinere. Det er vel ikke feil å si at scenen begynte å bli noe tungpustet.

Tidligere Gluecifer-gitarist, Arne Skagen, bedre kjent som Captain Poon, har dog stått last og brast med sitt rock’n’roll-virke gjennom sitt «nye» band Bloodlights. I sannhetens navn har ikke reisen vært problemfri, men nå kan det derimot virke som det har løsnet for gjengen.

«Pulling No Punches» – plate nummer fire – er nemlig et overraskende vitalt og hardtarbeidende rockealbum som vinner på vilje og energi.

Plata er spilt inn vekselvis med Anders Nordengen og The Hellacopters-sjef Nicke Andersson bak spakene.

Selv om enkelte av sangene bærer preg av å være noe formelpreget, er «Lights Out», «Ass In A Coma» og «Suicide Letter» et fint knippe refrengsterke nesestyvere som er skrevet med overskudd og god faglig kompetanse.

Skaget er ikke den største vokalisten, men han har funnet en form som gagner han. Noen ganger er hjerte og lidenskap alt som skal til.

The Hellacopters spiller på Øya til sommeren. Aner vi konturene av en revival?