HJERTELAG: Forbundskansler Angela Merkel lot seg avfotografere sammen med flyktninger fra Syria, som ønsket seg såkalte «selfies» med henne, utenfor utlendingskontoret i Spandau i Berlin. Hun utfordrer de andre EU-landene til å solidarisk ta imot flyktninger. Foto: REUTERS/Scanpix / Fabrizio Bensch
HJERTELAG: Forbundskansler Angela Merkel lot seg avfotografere sammen med flyktninger fra Syria, som ønsket seg såkalte «selfies» med henne, utenfor utlendingskontoret i Spandau i Berlin. Hun utfordrer de andre EU-landene til å solidarisk ta imot flyktninger. Foto: REUTERS/Scanpix / Fabrizio BenschVis mer

Angela, Mor Godhjerta

Angela Merkel gjenoppretter omdømmet etter «den stygge tyskeren» fra Hellas-krisa, men Tyskland har også andre gode grunner til å ta imot flyktninger, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Forbundskansleren i Tyskland har stilt seg i spissen for å forsvare menneskeverdet og Europas grunnleggende verdier, mens strømmen av flyktninger skaper splid og avdekker fremmedforakt. Hvis Europa svikter flyktningene, da er vi ikke det Europa som vi ønsker å være, sier Angela Merkel. I EU har hun og Tyskland tyngde nok til å endre så vel det politiske spillet som den politiske diskursen.

Merkel har overtalt president François Hollande i Frankrike og statsminister Mariano Rajoy i Spania. Flyktningene må fordeles «rettferdig og solidarisk» mellom medlemslandene, og Tyskland, Frankrike og Spania skal sammen ta det største løftet. Sverige har allerede vist seg som en pålitelig medspiller. Dermed er merkesteiner flyttet, EU-landene kan ikke krangle om fordeling av byrder og skyld. Diskursen går om rettferd, solidaritet og menneskerettigheter.

Med denne støtten i ryggen kunne den «glødende europeeren» Jean-Claude Juncker, presidenten i EU-kommisjonen, i sin tale om unionens tilstand til Europaparlamentet følge opp med iver og glede. Hans embete, som i teorien sitter med Europas sterkeste utøvende makt, er jo pålagt å forsvare fellesskapets tarv i EU. Den indre kampen i EU om flyktningene er ikke over, østeuropeiske land stritter fortsatt imot, men Merkel har endret spillet.

Merkel tegnet på svært kort tid et nytt bilde av Tyskland og tyskerne, som under den langvarige Hellas-krisa ble oppfattet som gjerrige og egoistiske i utlandet. Da sto Merkel fram som nølende, langsom, ubesluttsom og samtidig sta. Finansminister Wolfgang Schäuble gjorde det verre ved å gjøre sitt beste for å tyne grekerne ut av euro-samarbeidet. Han stilte Merkel i knipe fordi hun ikke vågde å ta et oppgjør med ham. Det var da bildet av «den stygge tyskeren» dukket opp i utlandet. Hollande tvang henne til slutt til å velge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men når det gjelder flyktningene har hun vært klar og sterk, hun er lederen for det gjestfrie Tyskland, hun gjenspeiler et annet Tyskland som alltid har vært der, men som mange har oversett, de tyskerne som gjør sitt beste for å ønske flyktningene velkommen, uansett om de er nesten uoverkommelig mange. Det er dette Tyskland som er historisk vaksinert mot å føre krig i utlandet, i motsetning til Frankrike og Storbritannia, men som i stedet stiller rundhåndet opp for ofrene for krig og nød. Forbundskansleren bruker flyktningene til å binde EU tettere sammen, ved å kreve forpliktende solidaritet mellom medlemslandene når det gjelder å ta dem imot. Den franske avisa Le Monde kaller Merkel for «Europas stolthet» på lederplass og nevner henne, som flere andre gjør, som en fortjent mottaker av Nobels Fredspris.

Som så ofte i politikk finnes det et sammenfall av motiver når folkets mening i et spørsmål utformes. I dette tilfellet gjelder det gjestfrihet, pasifisme og økonomi.

Tysklands folketall vil synke fra 81,3 millioner i 2013 til 70,8 millioner i 2060, har Eurostat anslått. Da vil landet ikke lenger være det folkerikeste i EU. Viktigere er det at andelen tyskerne som er eldre enn 65 år i forhold til dem som er mellom 15 og 64 år vil stige fra 32 prosent til skremmende 59 prosent i 2060. Det vil altså være færre enn to tyskere yngre enn 65 år til å arbeide og betale skatter til å forsørge pensjonistene over 65 år i 2060.

Tyskland har fremdeles en industri, og den mangler arbeidskraft. Det står mange ledige lærligeplasser. Der kan flyktninger nokså lett gå inn og arbeide, mens de lærer seg språket og samfunnet, uten å være staten til byrde fordi de tjener penger og betaler skatt. Tyske industriledere gnir seg i hendene over strømmen av flyktninger. Attpåtil har mange av dem som kommer fra et land som Syria høy utdanning. De kan, etter litt tilpassing, finne sin plass i Tyskland eller i andre EU-land.

Tyskerne skiller seg også fra andre europeere i politikk og lune. Det finnes ikke noe ytre høyre av noen styrke. Merkel kan fordømme nynazistenes angrep på flyktningmottak som «en skam» med det store flertallet i ryggen. Pegida samler noen få tusen «europeiske patrioter mot islamisering av Vesten» i Dresden, men folk flest enser dem ikke, og de rekker ikke ut over Øst-Tyskland. Tyskerne er også i godt lune, de er ikke redde for framtida som så mange andre europeere. 91 prosent mener livet er godt eller veldig godt, noe som til og med overrasket forskerne ved Institut Allensbach, som gjennomførte undersøkelsen.

Men: Angela Merkel kan hermed ha vendt ryggen til flere konservative regjeringer i EU, som hittil har regnet henne som deres leder.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook