Anger og bot

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

DEN SELVRANSAKENDE sjel ble gradvis til under innflytelse av kristendommen. Augustins Bekjennelser gir et gripende uttrykk for det. Gripende er det også å følge med i den pågående strid mellom den utmerkede statsviter og humanetiker Bernt Hagtvet og kommunisten Pål Steigan. Lidenskapelige tilhengere av det gode begge to. Og rørende kristne i sitt sinnelag. Noe som sikkert vil overraske dem. Men jeg har gransket deres sjel. Slik de har gransket hverandres. Bernt Hagtvet finner ingen anger i Steigans sjel. Det er ikke nok å innrømme at det var feil å støtte Pol Pots terrorregime. At han lot seg føre bak lyset. At han i sin forblindede tro på det gode, unngikk å se hva alle andre så. Nemlig at det gode var ondt. Steigan skal bekjenne og be om forlatelse. Så får han kanskje også tilgivelse? Nå vil nok Hagtvet påpeke at formålet med en slik unnskyldning er preventiv, at den skal bidra til å hindre at lignende skrekkregimer kommer til makten i fremtiden, eller kanskje å forebygge at

bedremannsbarn nok en gang lar seg forføre til å støtte totalitære ideologier. Middelet er uansett det velkjente imperativ: Bekjenn at du har syndet, at du var ond og fordervet! Ingen utflukter! Det er ikke nok å si litt ond. Si: - Helt ond! Si det en gang til: - Jeg var helt ond! Og Steigan? Han er krenket. Hagtvet har kolportert usanne rykter. Ført falskt vitnesbyrd mot sin neste. Professoren har nemlig sitert en danske, en tidligere kommunist, Torben Weinreich, som påstår at norske AKP,ere ble instruert til, i en tilspisset situasjon, å bruke vold om nødvendig, kanskje til og med drepe nære slektninger og venner. Dette er løgn, sier Steigan, og dessuten dypt krenkende for alle vergeløse AKP,ere. Også kalt arbeiderklassens fortropp. Samt deres familier. Som de er glade i. I Dagbladet [23.07.03] gir han klar beskjed. Han nekter å diskutere sin støtte til massemorderen Pol Pot med Bernt Hagtvet, før Hagtvet har gitt sin «uforbeholdne unnskyldning og beklagelse». For det får da være

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer