Angélique Kidjo

Et fornuftig veivalg fra afrikansk popdronning.

Angélique Kidjo har fått mye kritikk for sin utstrakte lefling med vestlig pop på sine foregående album. På «Black Ivory Soul» styrer hun stort sett unna den kommersielle flørtingen - et ikke særlig hederlig unntak er duetten med Dave Matthews på «Iwoya» - til fordel for en utforsking av de musikalske båndene mellom vestafrikansk tradisjon og den mest afrikanske av alle Brasils delstater, Bahia.

Det gjør hun lurt i. Bahia, det brasilianske karnevalets arnested, har en fargerik, leken og ikke minst rytmesterk musikktradisjon som står godt til Kidjos afropop. Med The Roots-trommis Ahmir «Questlove» Thompson som stødig anker i bånn, og en diger armé av perkusjonister fra begge sider av Atlanterhavet, er «Black Ivory Soul» først og fremst en oppvisning i rytmisk verdenssoul.