Angrepet på opphavsretten

I disse dager leveres et musikeropprop mot piratvirksomhet til de politiske partiene. Med dette uavhengige oppropet, som vil fortsette å sirkulere frem mot valget, ønsker musikerne å fjerne enhver tvil om hva et massivt flertall av artister og opphavsmenn mener om piratvirksomheten. De over 300 underskriverne representerer alle sjangere – fra Marit Larsen via Lillebjørn Nilsen, Magnet, Tommy Tee og Jan Garbarek til Maja Ratkje. Etter Pirate Bay-dommen snakker pirattilhengerne om praktiske aspekter som at musikkbransjen aldri vil få utbetalt erstatningssummen og hvor vanskelig det vil være å håndheve loven. Men saken handler ikke om én enkelt erstatningssum eller tekniske utfordringer – den handler om å håndheve et viktig prinsipp.

Rapperne Erik og Kriss sa det enkelt: «Det blir som med røykeloven – den skaper mye oppstyr i begynnelsen, men alle kommer til å bli venner etter hvert». Prinsippene er såpass opp i dagen (man rapper ikke andres åndsverk, punktum, og enda verre er det om man tjener penger på distribusjonen) at om noen år ser vi tilbake og tenker: «Jaja, for en gangs skyld tok jeg visst feil». Og så angrer vi på at vi brukte ord som menneskerettigheter og ytringsfrihet for å kamuflere økonomiske motiver, og dermed sto i fare for å tømme viktige begreper for innhold. Fordi vi ville spare noen kroner på musikk og film, eller fordi vi tjente gode penger på piratenes infrastruktur.

Her ligger det et aspekt som gjør at fildelingsstriden handler om langt mer enn musikk og film: De som misbruker friheten er frihetens verste fiender, for til slutt er samfunnet nødt til å gripe inn og regulere. Samfunnet kan ikke akseptere at Internett unntas fra demokratisk kontroll og blir et slags liberalistisk anarki, så reaksjonene måtte komme. Ifølge en Norstat-undersøkelse mener 84 prosent av alle nordmenn at de som har laget musikken skal få bestemme om den skal selges eller gis bort gratis. Samtidig viste innføringen av IPRED-loven i Sverige (som nå følges opp av Post- og teletilsynet i Norge) at når samfunnet uttrykker klart og tydelig at piratvirksomhet ikke bare er uetisk, men at det kan få konsekvenser, så hender det store ting: En øyeblikkelig økning på 100 prosent i lovlig nedlastning fra den ene dagen til den neste.

Den totale Internett-trafikken gikk samtidig ned med 30 prosent. Her finner man bakgrunnen for databransjens vegring: Å gripe inn mot piratvirksomheten innebærer en reguleringsjobb, og på kort sikt et mulig tap av inntekter. Men dette må bransjen tåle så lenge den tjener penger på innhold produsert av musikere og filmskapere, og ethvert nytt data- eller mobilprodukt lanseres med dette innholdet som salgsargument. Nå som vinden dreier mot at kunstproduksjon igjen blir legitimt å kreve betaling for, må man gå konstruktivt til verks for å finne løsninger som fungerer for alle parter. Her bør musikerne kunne bidra, siden de fleste musikere er profesjonelle brukere av teknologien det handler om, både som produksjons- og distribusjonsverktøy.