Angrepiller i butikk?

NØDPREVENSJON: Legemiddelverkets forslag om salg av nødprevensjon («angrepiller») i dagligvarebutikkene møter politisk motstand. Representanter fra både regjeringspartiene og opposisjonen stiller seg skeptiske til en ytterligere liberalisering av ordningen og peker på at nødprevensjon har et bruksområde som skiller seg fra andre legemidler som selges i butikk. Pillen tas ikke for å lindre eller helbrede; den tas for å unngå graviditet. Og det er vel her sakens kjerne ligger - det moralske, og ikke det helsemessige spørsmålet om hvor tilgjengelig pillen skal være. Motstanden fra KrFs side er ikke uventet. «Å bruke disse pillene må ikke bli for lettvint. Det er tross alt snakk om en slags tidlig abort», hevder Laila Dåvøy, partiets helsepolitiske talskvinne. «En slags tidlig abort». Partiet fortjener ros for at de erkjenner at det ikke er snakk om en «ordentlig abort», men i henhold til deres verdisyn går det vel ut på det samme? KrF ønsker at «disse pillene» skal være på resept hvilket er å gå baklengs inn i fremtiden hvis man ser på nedgangen i aborttallene etter at nødprevensjon ble unntatt reseptplikt i 2000. Problemet for KrF er vel heller ikke at «angrepillen» forhindrer befruktning, men rett og slett at den oppfordrer til, i deres øyne, promiskiøse aktiviteter og tilfeldig sex.

OGSÅ ANDRE partier henger seg på, alle med like vage og dårlige begrunnede innvendinger. Inge Lønning fra Høyre og Rune Skjælaaen fra Senterpartiet peker på at nødprevensjon ikke kan sammenlignes med Paracet, implisitt den er «litt farligere» og litt vanskeligere å bruke. FrP uttaler at det ikke er ønskelig at dette legemiddelet skal benyttes som prevensjon, hvilket er en relevant innvending, dog viser en studie fra 2003 at ingen av kvinnene forandret sine prevensjonsmønstre etter bruk av nødprevensjon, og bruken av kondomer har økt siden nødprevensjon ble gjort reseptfritt.

ÅPNING FOR SALG i butikk gjør nødprevensjon lettere tilgjengelig. Nødprevensjon skal tas så fort som mulig etter ubeskyttet samleie, senest innen 72 timer, og økt tilgjengelighet er derfor gunstig fordi man vil ha økt mulighet til å forhindre en uønsket graviditet. På den annen side kan økt tilgjengelighet føre til hyppigere bruk og misbruk. «Angrepillen» inneholder hormoner som allerede finnes i p-piller, bare i en mye større dose. Det naturlig å spørre seg om man har tilstrekkelig data på langtidsbruk av høye doser gestagener til å klassifisere pillen som sikker. Vil en kunne se senvirkninger hos unge kvinner som hyppig brukte nødprevensjon? Vil «tradisjonell» prevensjon som kondom bli dumpet til for del for den relativt bivirkningsfrie angrepillen ved å gjøre sistnevnte mer tilgjengelig? Benytter unge jenter prevensjon for å unngå graviditet eller for å unngå kjønnssykdommer? Dette er viktige spørsmål man må stille seg i forbindelse med en eventuell lovendring, og en får tro og håpe at Legemiddelverket har tatt stilling til dette. Det moralske aspektet ved bruken av et slikt legemiddel ble ferdigdebattert allerede ved introduksjonen av p-pillen for over tredve år siden. I en ideell verden har ingen ubeskyttet sex med mindre de ønsker å bli gravide. Vi lever dog i den virkelige verden, og selv om økt tilgjengelighet ikke er problemfritt, mener vi fordelene oppveier ulempene ved at færre unge jenter trenger å oppleve påkjenningen det er med en uønsket graviditet og abort. Abort er et langt mer alvorlig inngrep, både fysisk og psykisk enn bruk av nødprevensjon.